EU-FERIE: Statsminister Theresa May og hennes ektemann, Philip, i Desenzano del Garda ved Gardasjøen i Italia, hvor de ferierer. Mens hun er borte slåss hennes statsråder i London om EU. Foto: AFP / NTB Scanpix / Antonio Calanni
EU-FERIE: Statsminister Theresa May og hennes ektemann, Philip, i Desenzano del Garda ved Gardasjøen i Italia, hvor de ferierer. Mens hun er borte slåss hennes statsråder i London om EU. Foto: AFP / NTB Scanpix / Antonio CalanniVis mer

Brexit-forhandlingene i stampe

Ingen styrer i London

Det er krevende for EU å forhandle med Storbritannia når britene ikke vet hva de vil og ikke har en klar leder, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Det kan virke som om det er britene som forhandler med seg sjøl om skilsmisse fra EU, mens forhandlingene mellom Storbritannia og EU står i stampe. Mens den britiske statsministeren, Theresa May, nyter ferien sin i EU ved Gardasjøen i Italia og i Alpene i Sveits, krangler hennes sterkt sprikende statsråder hjemme i øyriket gjennom lekkasjer og uttalelser til aviser og kringkasting om hva slags vilkår Storbritannia kan gå med på i forholdet til EU ved utmelding.

Storbritannia skal ha tilbudt å betale 40 milliarder euro til EU for å gjøre opp for allerede inngåtte forpliktelser og andre utestående regninger, ifølge den britiske avisa Sunday Telegraph sist helg. Telegraph er talerør for Nigel Farage, tidligere leder for Uavhengighetspartiet (UKIP), og andre «Brexit»-forkjempere som utenriksminister Boris Johnson, som har vært spaltist der og som nylig sa i Underhuset at EU «kan plystre» etter fortsatt britisk betaling til EU.

Oppstyret om denne regninga, som britiske EU-hatere kaller utpressing, og som EU kaller fordeling av ei bar-regning etter fire tiårs felles moro, tvang Downing Street, altså statsministerens kontor, til å ta til motmæle. Beløpet er en «unøyaktig spekulasjon», het det. Det skjedde nok etter en samtale gjennom mobil-telefon med May ved Gardasjøen, en samtale som i dag er like billig som om hun hadde vært i hjemlandet, takket være nye EU-regler. I alle fall så det ut som om May var tvunget til å gi de som ikke vil betale en seier.

David Davis, statsråden for utmelding av EU, har i forhandlingene med Michel Barnier, sjefsforhandleren til EU, lovt at britene vil stå ved sine «forpliktelser», uten å nevne noe beløp. Dette dreier seg om tusenvis av felles tiltak som Storbritannia har vært med på å vedta og som ofte strekker seg over flere år. Budsjettkommissæren i EU, Günther Oettinger, minnet britene på dette mandag. EU har ennå ikke offisielt tallfestet et krav, men 60 milliarder euro har vært antydet, og finansminister Bruno Le Maire i Frankrike setter den ubetalte regninga til 100 milliarder euro.

Med May på ferie har finansminister Philip Hammond tatt til orde for et tettest mulig forhold til EU etter bruddet 29. mars 2019. Han hevdet nylig at det er «stor konsensus» i regjeringa om å unngå «et brutalt brudd fra den ene dagen til den neste». Han går inn for en overgangsperiode på tre-fire år etter utmelding, hvor borgere fra andre EU-land må ha fri adgang til Storbritannia som nå og hvor det nye forholdet gradvis må tilpasses. Ministeren for utenrikshandel, Liam Fox, derimot, sier han «ikke har deltatt i denslags drøftinger, hvis de allerede har funnet sted». Han sier også at å stenge grensene for EU-borgere er en prioritet. Innenriksminister Amber Rudd, som lik May og Hammond var mot utmelding, sier næringslivet skal få den arbeidskraft de trenger fra EU, og alt EU-borgerne i øyriket trenger å gjøre er å registrere seg.

På fastlandet er det mange som ikke er helt sikre på hva de skal tro. Her er det forhandlingstaktikk og indre maktkamp blant britene, hovedsakelig de konservative, i salig blanding. Det er full splid ved regjeringsbordet, det er maktkamp uten dommer, britene stiller uten lagleder og uten strategi, lyder et utvalg av kommentarer.

Først må en avtale om skilsmisse være på plass, så kan vi forhandle om det framtidige forholdet, har EU gjort klart. Avtalen om skilsmisse har tre punkter, nemlig de framtidige rettighetene til EU-borgere i Storbritannia og briter i EU, det økonomiske oppgjøret og den følsomme grensa mellom Irland og Nord-Irland som blir yttergrense for EU. Når dette er klart kan det framtidige forholdet drøftes. De britiske EU-motstanderne ville se hva det «får» i det framtidige forholdet før de går med på å betale noe til EU. Men det går ikke EU med på; det er «ikke snakk om løsepenger, men om å gjøre opp boet», sier Barnier. Forhandlingene om skilsmisse skulle ha vært ferdige i oktober, men det kan måtte drøye til desember på grunn av britisk nøling, advarte han nylig. Det er britene som har hastverk.

Barnier har også kommet med en advarsel om det framtidige forholdet. EU krever garantier fra Storbritannia om å ikke gjøre landet til et skatteparadis utenfor kysten av EU. EU vil ikke godta uærlig konkurranse fra et land med lavere krav til miljø og sosiale rettigheter. Denslags tanker har vært luftet offentlig fra britisk hold. Hvis britene finner på dette, får de ingen handelsavtale med EU, advarte Barnier i juli.

Tidligere britisk statsråd, John Redwood, kalte det nylig «latterlig» å måtte betale noe for kunne forhandle om en handelsavtale og sa: «EUs taktikk er veldig klar. Det er splitt og hersk for å få Storbritannia til å forhandle med seg sjøl.» Men der trenger ikke EU anstrenge seg. Alt det der klarer britene godt på egenhånd. Når europeerne stirrer over sundet, ser de bare tåke. De ser ingen som styrer i London.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook