Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- Ingen tegning i verden forsvarer bruk av vold

Tegneserietidsskriftet Empirix har snakket med noen av Norges fremste tegnere om Charlie Hebdo-terroren.

ET BILDE sier mer enn tusen ord, og automatgevær er stumme i forhold, skriver tegneserietidsskriftet Empirix. Illustrasjon: Flu Hartberg
ET BILDE sier mer enn tusen ord, og automatgevær er stumme i forhold, skriver tegneserietidsskriftet Empirix. Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer

(Empirix): Tegnerne Cabu, Wolinski, Tignous, Honoré og Charb ble i en ren likvidering sammen med åtte andre drept onsdag 7. januar, grunnet deres arbeid i Charlie Hebdo.

Vi har snakket med noen av Norges fremste tegnere om den meningsløse terroren, og viser her tegnede reaksjoner, samt noen faksimiler fra Charlie Hebdo.

Satiremagasinet slo i alle retninger, de utfordret maktstrukturer og provoserte folk fra alle religioner. Hadde de ikke gjort det, hadde de ikke vært særlig til satiremagasin.

Et bilde sier mer enn tusen ord, og automatgevær er stumme i forhold.

Spørsmålene:
1. Hva slags kjennskap hadde du til Charlie Hedbo før onsdagens angrep?

2. Satiremagasinet har høstet kritikk tidligere for å opptre ufint, sexistisk og anti-islamistisk, og ble blant annet i 2006 saksøkt for rasisme av en rekke muslimske organisasjoner, etter et cover som avbildet profeten Muhammed. I 2011 ble kontorene deres brannbombet etter et lignende cover. Hvor overraskende kom et angrep som onsdagens angrep på deg?

3. I 2005 satte Jyllandsposten i gang en opphetet debatt om ytringsfrihet etter å ha publisert tolv karikaturtegninger av Mohammed, som i ettertid også ble trykket eller vist i flere norske medier. Hvordan stilte du deg til den striden? Er alt innafor, når det gjelder karikaturtegninger?

4. I Norge har vi lover som forbyr rasistiske og antisemittiske ytringer. Hvordan forholder du deg til disse? Innskrenker de ytringsfriheten?

OMDISKUTERT: «Hundre piskeslag om du ikke dør av latter!» lød overskriften på Charlie Hebdos Sharia-nummer i 2011. Det vakte, ikke uventet, sterke reaksjoner. Foto: Faksimile
OMDISKUTERT: «Hundre piskeslag om du ikke dør av latter!» lød overskriften på Charlie Hebdos Sharia-nummer i 2011. Det vakte, ikke uventet, sterke reaksjoner. Foto: Faksimile Vis mer

5. Vil slike hendelser føre til endringer i ditt arbeid, og i så fall, hvilke?

Siri Dokken: Illustratør og avistegner for Dagsavisen.

1. - Jeg kjente til magasinet og deres tegnere, historien og miljøet bak, og var kjent med truslene og tidligere angrep mot redaksjonen.

2. - Angrepet er på én måte ikke overraskende, Charlie Hebdo har vært et uttalt mål i flere år. Likevel er det sjokkerende at det faktisk hendte, og at sikkerhetstiltakene ikke kunne avverge det. At tegnerkolleger og andre i redaksjonen er rammet, er rystende, opprørende og uendelig trist.

3. - Den enkelte tegner og dennes redaktør må selv avgjøre hva som er innafor. Det vil være ulike vurderinger, og det skal det kunne være. Det er fullstendig uakseptabelt at noen forfølges for sine tegninger, eller at redaksjoner trues. Vi skal ha stemmer som utfordrer oss. Striden som toppet seg i 2006 var opprørende, og det mest forstemmende i ettertid har vært krefter på begge sider som vil utnytte situasjonen til å skape større splittelse og mer hat. De samme kreftene står klare nå. Jeg tenker at det er essensielt å akte prinsippene våre, uten å la seg bruke.

4. - Det kan de nok gjøre, men jeg har ikke opplevd lovene som begrensende i mitt arbeid. Tradisjonelt er takhøyden stor når det gjelder satire, men det som er bekymringsfullt, er om dette kan være i endring. Vi ser at klimaet er endret.

5. - Jeg håper og tror at jeg vil ha de samme vurderingene og bli gitt de samme mulighetene som jeg har hatt hele tiden. Tegnere har kanskje fått en økt bevissthet på følsomheten i religiøse saker, men forhåpentligvis øker det presisjonen uten å svekke innholdet. Oppdraget må være det samme som det har vært hele tiden: Sparke oppover, synliggjøre urettferdighet og skape refleksjon.  

Knut Nærum: Komiker, tegner og forfatter.

1. - Store neser, tekst og tegning, rå satire.

FØR ANGREPET: Siste utgivelse før attentatet var prydet av den franske forfatteren Michel Houellebecq, som samme dag kom ut med sin nye roman med islam-tematikk. Tegneren Luz reddet livet. (Oversettelse: «I 2015 mister jeg tennene... I 2022 lager jeg Ramadan!») Foto: Faksimile
FØR ANGREPET: Siste utgivelse før attentatet var prydet av den franske forfatteren Michel Houellebecq, som samme dag kom ut med sin nye roman med islam-tematikk. Tegneren Luz reddet livet. (Oversettelse: «I 2015 mister jeg tennene... I 2022 lager jeg Ramadan!») Foto: Faksimile Vis mer

2. - Svært overraskende. Jeg trodde alt dette hadde lagt seg, og at voldelige islamister brant for andre saker.

3. - Vi bruker ordet karikatur forskjellig. For meg er karikatur å tegne en tynn mann enda tynnere. Jyllandsposten ville undersøke ståa med hensyn til ytringsfrihet og frykt. Tegningene var dels kommentarer til invitasjonen, dels kritikk mot hvordan islam blir brukt til å berettige vold. Alle tegninger må være tillatt på trykk, så lenge de ikke oppfordrer til kriminelle handlinger. Så kan vi heller diskutere om de er godt tegna og godt tenkt.

4. - Lovene skal beskytte folkegrupper mot trakassering. Jeg har aldri savnet friheten til å lage rasistiske tegninger.

5. - Det blir viktigere å vise at jeg ikke har latt meg skremme. Og samtidig ikke bidra til å stigmatisere muslimer generelt og dermed øke den polariseringen som bare ekstremister ønsker.

Flu Hartberg: Illustratør for bl.a. Dagbladet og medlem av kunstnerkollektivet Dongery.

1. - Null kjennskap. Det er jo generelt ergerlig å ikke mestre det franske språket når man er opptatt av tegneserier og avistegninger, da Frankrike er milevis foran oss på å bruke tegninger som satirisk virkemiddel.

2. - Det mest overraskende er kanskje måten det ble utført på, som et angrep med grusomme henrettelser — det overgår bomber i å skape frykt, noe som vel er hensikten. Det minner jo mer om typen attentat man har sett på politiske ledere og lignende. Det sier noe om menneskene bak. Om hvorvidt satiren til Charlie Hedbo har vært god eller dårlig, er for så vidt irrelevant.

3. - Det må være lov å tegne akkurat hva man vil. Du er kanskje en drittsekk om du henger ut enkeltpersoner, eller bevisst håner noens religion bare for å være vemmelig, men da får man ta den debatten med den ansvarlige redaksjonen. Ingen tegning i verden forsvarer bruk av vold

SPESIALUTGAVE: Charlie Hebdo slo altså i alle retninger. Her fra spesialutgaven Shoah Hebdo. (Direkte oversettelse: «En million av de seks, i bytte for Palestina!») Foto: Faksimile
SPESIALUTGAVE: Charlie Hebdo slo altså i alle retninger. Her fra spesialutgaven Shoah Hebdo. (Direkte oversettelse: «En million av de seks, i bytte for Palestina!») Foto: Faksimile Vis mer

4. - Jeg opplever at jeg som tegner i Norge har stor frihet. Så er det viktig at vi forholder oss til lover og regler og ikke hva enkelte personer eller grupper føler seg krenket av akkurat den dagen. Det er en større sjanse for å bli misforstått enn å bli sensurert, så vi som tegnere bør være bevisste hvilke signaler tegningen gir.

5. - Hendelsene i Paris minner oss om at ytringsfrihet ikke er en selvfølge, men noe vi har fordi andre har banet vei før oss. Det er også en påminner om hvilken kraft det kan være i tegning som medium. Som avistegner føler jeg et ansvar for å være en aktiv observatør i samfunnet, og den følelsen har nok økt det siste døgnet.  

Steffen Kverneland:  Tegneserieskaper og illustratør.  

1. - Veldig overfladisk, må jeg innrømme. Jeg kan ikke fransk og har ikke fulgt noe særlig med på fransk satiretradisjon, så jeg visste egentlig ikke noe mer enn det som kom fram i nyhetene i forbindelse med de tidligere truslene og attentatene mot Charlie Hebdo.

2. - Det kom veldig overraskende, som et sjokk. Jeg trodde nok at sikkerhetstiltakene rundt bladet hadde vært vanskeligere å trenge gjennom, særlig etter attentatet i 2011.

3. - Jeg ble litt forvirret til å begynne med: Jeg syntes det var vanskelig å se det svart-hvitt, i lys av alle forsøk på «nyansering» fra medier og politikere, der man forsøkte å koble rasisme og krenkelser av religion til satiretegningene. Samtidig var det jo hårreisende med alle trusler, rasende demonstrasjoner, attentatforsøk og storming av skandinaviske ambassader rundt omkring. I etterpåklokskapens lys er bildet mye klarere i dag. En satirisk tegning kan aldri legitimere trusler og/eller vold. Som forfatteren Kristine Tofte skrev på Facebook onsdag: Det blir som å gi miniskjørtet skylda for voldtekten.

4. - Nei, det synes jeg ikke. Vi har de samme begrensningene på hva som er legitime ytringer også når det gjelder for eksempel trusler og injurier.

5. - Jeg sluttet å tegne politisk satire for 10-15 år siden, så nei.

Karine Haaland: Illustratør og tegneserieskaper.

BRANNBOMBE: Slik reagerte magasinet etter at en brannbombe ble kastet mot kontorene deres. (Oversettelse: «Kjærligheten er sterkere enn hatet») Foto: Faksimile
BRANNBOMBE: Slik reagerte magasinet etter at en brannbombe ble kastet mot kontorene deres. (Oversettelse: «Kjærligheten er sterkere enn hatet») Foto: Faksimile Vis mer

1. - Før angrepet kjente jeg ikke til Charlie Hedbo.

2. - Utifra min kunnskap om terrorisme, kommer ingen dødelige angrep som en overraskelse, enten det dreier seg om en avisredaksjon eller en landsby med kvinner og barn.

3. - Jeg oppfattet det slik at de publiserte karikatur-tegningene kun oppnådde å såre en rekke troende privatpersoner, og at islamistene, som karikaturtegningene ønsket å ramme, ikke ble rammet. En terrorist/islamist kan ikke rammes på noen annen måte enn ved total utslettelse. Jeg oppfatter derfor publiseringen av karikaturtegningene som et mislykket forsøk på å ramme islamister/terrorister. Når det gjelder retten til å ytre seg, er den beskyttet ved lov i en rekke land. Det er opptil domstolene å avgjøre hva som er en krenkende ytring utifra disse kriteriene. Personlig mener jeg at det fremdeles er stor bredde i hva man kan gjøre og å ønske å oppnå med en ytring som en karikaturtegning, man må vurdere hver enkelt ytring utifra hva som var hensikten og hva som ble oppnådd.

4. - Ytringsfriheten er innskrenket av lover som forbyr krenkende ytringer overfor grupper eller enkeltindivider på bakgrunn av rase, religion, kjønn eller legning. For meg er dette greit. Jeg har vokst opp i et vestlig demokrati, og har ingen trang til å krenke mennesker på grunn av tro, rase, religion eller kjønn.

5. - Ja. Jeg kommer til å vise mer hvor fantastisk det vestlige demokratiet er, og hvilke fantastiske muligheter og ressurser vi har her.

Marvin Halleraker: Billedkunster, illustratør og musiker

1. - Kun kjennskap på grunn av tidligere saker, som rettssak og slikt. Har aldri lest magasinet. Det er ikke helt min stil, men ikke mindre trist av den grunn. Massakren har jo unektelig skapt større interesse for Charlie Hebdo og fransk satire.

2. - Overraskende, selvsagt. Samtidig har de jo lagt seg på en utfordrende og provoserende linje, og har vært utsatt for trusler, til den grad at de hadde politibevoktning.

Lik Empirix på Facebook og få tegneserienyheter servert i feeden din.

3. - Jeg var i grunnen kritisk. Jeg oppfattet stuntet som en provokasjon. Det var ikke naturlig for meg å gjøre det samme. Dette mente jeg selvsagt også før det «tok av».

4. - For meg virker det ikke slik. Og jeg er verken rasistisk eller antisemitt, så det byr ikke på problemer i min jobb. Selv om jeg har blitt anklaget for begge deler, er det ikke sagt at det er rammer jeg føler meg begrenset av. Jeg vet selv hvorfor jeg velger som jeg gjør. Men satire kan misforstås, i noen tilfeller kan dette komme av en forutinntatt oppfattelse av min rolle som norsk avistegner.

5. - Ikke annet enn at ubehaget blir større. Frykten mer merkbar. Men andre konsekvenser får det ikke.