Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ingen unntak for regler i krig

Jeg har selv vært krigsfange med og uten beskyttelse av Genève-konvensjonene. Jeg vet hva regler i krig er verdt. De må aldri settes til side, skriver Bjørn Egge.

BILDENE AV FANGENE på Guantanamobasen vekker vonde minner. De avkledde fangene i Bagdads gater skremmer. Jeg har selv vært krigsfange med og uten beskyttelse av Genève-konvensjonene. Jeg vet hva regler i krig er verdt. De må aldri settes til side. Alle som husker krigen har sine historier. Jeg har min. Jeg tror jeg er blant de få overlevende som har opplevd på kroppen forskjellen på å være krigsfange beskyttet av Genève-konvensjonen og å være politisk forsvinningsfange fratatt enhver beskyttelse. Først var jeg folkerettslig anerkjent krigsfange etter Genève-konvensjonen, tatt til fange av den tyske krigsmarinen etter krigsforlis i Nordsjøen. Da kunne jeg brevveksle med min familie, motta pakker og medisiner sendt av Røde Kors. Jeg kunne til og med studere ved et engelsk universitet som rettet oppgaver sendt gjennom Røde Kors i Genève.

SÅ BLE JEG utlevert til nazipolitiet Gestapo, stilt for en Folkedomstol og dømt til lang tukthusstraff og Nacht und Nebel-fangenskap. Gestapo anerkjente ikke Genève-konvensjonene. Vi ble fratatt alle rettigheter, fikk ikke sende eller motta brev eller pakker, ble avskåret fra alle nyheter fra utenverdenen, ble utsatt for sykdom, sult og død uten tilsyn. Til og med vår identitet ble fratatt oss. Vi ble bare tiltalt med nummer. I konflikt- og krigssituasjoner der reglene for krig respekteres, har Røde Kors rett til å besøke krigsfanger, for å rapportere om forhold, formidle beskjeder og å være medmennesker i en vanskelig situasjon. Røde Kors fikk ikke inspisere tukthuset, de fikk ikke engang vite hvor fangene oppholdt seg eller om vi var i live eller avgått ved døden.

MIN REDNING ut av dødsleirene var den svenske Røde Kors-ekspedisjonen med grev Folke Bernadottes Hvite Busser. De kunne gjøre denne jobben fordi reglene om krigsfanger plutselig ble respektert. Krigsfanger er ikke kriminelle som skal straffes. Prinsippet er at de skal tas ut av funksjon slik at de ikke kan fortsette å kjempe, men de skal behandles med verdighet og de skal ha samme levestandard som soldatene til den makt som har tatt dem til fange. Når krigen er over, skal krigsfangene settes fri. Det er avgjørende for alle parter at disse reglene respekteres. Det sikrer et snev av humanitet selv i krigens brutalitet. Derfor blir jeg skremt når jeg ser bildene fra Guantanamo Bay på Cuba, der Taliban-fangene er fratatt alle sanseinntrykk og holdes i bur ute. Derfor blir jeg sjokkert av bilder i Dagbladet fra Irak, der tyver er blitt avkledd og jaget gjennom gatene med «tyv» skrevet på brystet. På tross av kriminelle handlinger, har også en irakisk tyv rett til å bli behandlet med verdighet og krav på rettferdig rettergang. En okkupasjonsmakt har ikke rett til å la sine soldater være anklager, jury og dommer samtidig. Dette minner om en rettspraksis vi ikke forventer i vår tid.

ETTER DEN 11. september 2001 har vi sett at reglene for krig - Genève-konvensjonene - er satt tilside i den såkalte krigen mot terror. Mennesker fratas grunnleggende rettigheter på grunn av mistanke om deltakelse i nettverk eller allianser som driver med terror. Bildene fra Guantanamo Bay på Cuba der Taliban-fangene holdes og de nakne fangene i Bagdad, er tydelige eksempler. Det samme er verdens taushet i forhold til de grove overgrepene mot sivilbefolkning og hjelpepersonell i Midtøsten. Terroraksjoner hevnes med rasering av åkre og boligområder. Ambulanser hindres i å nå fram til syke og sårede. Hjelpepersonell og biler utsettes for angrep. Under dekke av å jakte på terrorister får Israel lov til å bryte FN-resolusjoner på løpende bånd uten at det sanksjoneres, fordi verdens fokus er rettet mot terrorjakt og kampen mot det onde.

DETTE ER EN farlig linje. Den første Genève-konvensjonen ble vedtatt for over 100 år siden. Det er helt unikt at nasjonene klarte å bli enige om at de må finnes felles regler for krig, for å beskytte de som ikke deltar i striden. Svekkes denne enigheten, svekkes også respekten for reglene. Da er det ingen beskyttelse igjen. Reglene for krig må aldri settes tilside. Norge er internasjonalt anerkjent som en fredsnasjon. Selv som et lite land har vi noe å si i spørsmål om krig og fred fordi vi er aktivt med i vanskelige fredsprosesser og vi står for utdelingen av verdens mest prestisjetunge fredspris, Nobelprisen. Våre humanitære organisasjoner har vært tydelige i sine krav om respekt for krigens folkerett, i Midtøsten, i Afghanistan og i Irak. Myndighetene våre har i enkelte saker valgt utydelighet eller taushet istedenfor. Som en fredsnasjon må vi beskytte krigens folkerett med alle de midler vi har og med all den tyngde vi kan legge bak kravene om respekt for de felles reglene.

DERSOM VI begynner å tilpasse reglene til situasjonen, har vi ingen regler lenger. Når et lands okkupasjonssoldater tilsidesetter internasjonale regler for okkupasjonsmaktens ansvar for lov og orden, skaper de farlige forbilder. Når krigsfanger fratas sin verdighet, forsvinner motpartens grunnlag for å gi sine fanger en verdig behandling. Når soldater later som om de overgir seg, for så å angripe, er det et eksempel som undergraver all tillit i strid. Når beskyttelsesemblemer som det røde korset blir blinkmål, ødelegges muligheten for å drive hjelpearbeid i strid. Det mest alvorlige når reglene undergraves er allikevel dette: uten regler for krig finnes det ingenting som kan beskytte de sivile og de har ingen rettigheter lenger. I Norge feirer vi vår frigjøringsdag den 8.mai. Vi som har opplevd krig vet kanskje ekstra godt hvor mye fred er verdt. Å gå til krig er noe av det mest brutale vi mennesker gjør mot hverandre. Respekt for de felles reglene er helt avgjørende for å få til et minimum av menneskelighet i slike situasjoner. Derfor må vi aldri tillate at reglene brytes.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media