POLITISK KRISE: Spansk opprørspoliti skyter gummikuler mot velgere som kommer for å stemme søndag. Det blir ikke lett å rydde opp i den politiske krisa som har nådd en alle tiders topp mellom Spania og landsdelen Catalonia. Bildene av politiets framferd har rystet hele verden og fått mange til å snakke om Franco-diktaturet. Foto<. AP / NTB Scanpix / Emilio Morenatti
POLITISK KRISE: Spansk opprørspoliti skyter gummikuler mot velgere som kommer for å stemme søndag. Det blir ikke lett å rydde opp i den politiske krisa som har nådd en alle tiders topp mellom Spania og landsdelen Catalonia. Bildene av politiets framferd har rystet hele verden og fått mange til å snakke om Franco-diktaturet. Foto<. AP / NTB Scanpix / Emilio MorenattiVis mer

Uavhengighetskamp

Ingen utvei i Catalonia

Når alle broer står i brann er det nokså håpløst å få til et møte om våpenhvile og fredsforhandlinger, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Etter denne skammens søndag i Catalonia er det ikke gitt noen å forutsi hvordan denne krisa vil ende. Både for Spanias statsminister, Mariano Rajoy, og for presidenten i La Generalitat, Carles Puigdemont, er det nesten håpløst å finne en vei ut av uføret. På kort sikt kan det gå fra vondt til verre, fordi ingen av sidene kan bøye av så langt som dette har kommet. Noen tar til orde for allmenn streik i Catalonia. På begge sider er det mange som vil bære bensin til bålet.

EU kan ikke annet enn å oppfordre til politiske samtaler. Offisielt maner EU til respekt for Grunnloven i Spania, som er standpunktet til Rajoy når han kaller folkeavstemnings for ulovlig. EU vil ikke blande seg inn i politikken i medlemsland, så lenge man ikke bryter med verdiene og reglene i EU. Enkelte politiske ledere i EU har fordømt politiets voldsbruk søndag, men de kvier seg for å stikke hånda inn i vepsebolet. Naturligvis kunne EU mekle, men da må alle medlemslandene være enige og både Rajoy og Puigdemont må be om det. De katalanske nasjonalistene har i årevis forgjeves forsøkt å lokke EU til å blande seg inn, men dette ville være et sårt nederlag for Rajoy.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå vil Puigdemont og hans regjering be det katalanske parlamentet om å vedta uavhengighet, sier han. Men kan han det etter denne høyst mangelfulle folkeavstemninga? I parlamentet har hans sprikende regjering et knapt flertall. Blant velgerne var 49,4 prosent mot uavhengighet og 41,1 prosent for, viste siste meningsmåling som ble foretatt i juli av instituttet CEO, som ligger under La Generalitat. På kort sikt kan politiets vold søndag styrke forkjemperne for uavhengighet blant velgerne. Men kostnadene ved et fullstendig uryddig brudd med Spania kan på lang sikt bli enorme på mange felt. Og hvem vil anerkjenne Republikken Catalonia? I teorien må Puigdemont sette seg ned å skrive søknader om medlemskap til EU, FN, NATO, ja, nærmest til hele verden.

Det mest fornuftige Rajoy kan gjøre nå er å straks tilbakekalle de spanske politistyrkene fra Catalonia. Hans harde linje gjør livet ulevelig for motstanderne av uavhengighet i Catalonia, som kanskje til og med er i flertall. De siste åras politiske strid har splittet det katalanske samfunnet bittert, tvers gjennom familier, vennekretser, skoler og arbeidsplasser. Det nye mellompartiet Ciutadans (Ciudadanos) er født i landsdelen i kampen mot uavhengighet og kaller seg «postnasjonalistisk». Venstrepartiet Podemos, med sine underbruk, støtter katalanernes rett til å uttrykke seg i folkeavstemning, men er for splittet til å ta standpunkt til uavhengighet.

De konservative kjernevelgerne til Folkepartiet (PP) og Rajoy står for en sterk enhetsstat, mot de konservative nasjonalistene som regjerer både i Catalonia og Baskerland. Da Catalonia i 2006 fikk nye statutter for sjølstyre, gikk PP til Grunnlovsdomstolen og fikk medhold for å stryke flere paragrafer, blant annet der katalanerne ble anerkjent som «nasjon». Hvis Catalonia erklærer seg uavhengig, vil nok hardhausene presse Rajoy for å ta i bruk paragraf 155 i Grunnloven og sette det katalanske sjølstyret til side. Da kan det koke fullstendig over i Catalonia.

Rajoy sitter imidlertid ikke veldig trygt i stolen. For å få vedtatt statsbudsjettet for 2017 måtte han i Deputertkongressen ha støtte fra to bittesmå nasjonalistiske partier på Kanariøyene og det konservative baskiske nasjonalistpartiet (PNV). Særlig ikke baskerne vil godta å oppheve sjølstyret for en søsternasjon. Baskerne krever jo også å få bestemme over sin egen skjebne, men de har valgt andre politiske metoder.

Den eneste fornuftige veien ut av dette uføret er å sette seg ned til politiske forhandlinger, men tilliten er borte på begge sider. Tosidige forhandlinger synes umulig. Grunnloven, som fastslår Spania som «uoppløselig enhet», har også delt landet inn i 17 sjølstyrte landsdeler. Å samle alle 17 rundt forhandlingsbordet kunne kanskje gjøre det lettere å få til reformer i Grunnloven. Sosialistpartiet (PSOE), ledet av Pedro Sánchez, som fordømte politiets vold søndag, tar til orde for reformer i føderal retning. Søsterpartiet i Catalonia, PSC, som er imot uavhengighet, er på samme linje.

Venstrepartiet Podemos, og ordføreren i Barcelona, Ada Colau, oppfordrer Sánchez til å være med på å velte Rajoy og få igang politiske forhandlinger. Dette kunne Podemos for lengst ha oppnådd, men partiet ville da ikke gjøre Sánchez til statsminister. Dessuten må mellompartiet Ciudadanos være med, og Ciudadanos og Podemos vil ikke vite av hverandre. Dessuten: Hvem er det som har lyst til å rydde opp etter Rajoy?