Ingen vei tilbake for Egypts generaler?

Det er ikke lett å finne en vei tilbake etter et militært kupp og enda verre etter et påfølgende blodbad. Det vil de egyptiske militære snart finne ut, skriver Einar Hagvaag.

KUPPMAKERE:  Egyptiske soldater foran moskéen al-Fath på Ramses-plassen i Kairo. Det blir ikke lett for de militære å flykte fra et statskupp og et blodbad. Foto: REUTERS / Scanpix / Amr Abdallah Dalsh
KUPPMAKERE: Egyptiske soldater foran moskéen al-Fath på Ramses-plassen i Kairo. Det blir ikke lett for de militære å flykte fra et statskupp og et blodbad. Foto: REUTERS / Scanpix / Amr Abdallah DalshVis mer
Kommentar

Hva er planen til de militære makthaverne i Egypt? Hva vil de med å arrestere den åndelige lederen for Det Muslimske Brorskapet? Vil de tvinge islamistene under jorda?

På den sjette dagen av den blodige undertrykkelsen av islamistene kom politiet i nattemørket og tok med seg Mohamed Badie. Han ble arrestert i ei leilighet nær moskéen Rabaa al-Adawiya i Nasrbyen, der hvor tusenvis av tilhengere av den avsatte presidenten Muhamed Mursi var samlet på plassen utenfor inntil blodbadet onsdag. Hans sønn på 28 år, Ammar Badie, ble drept av ei kule på «Raseriets fredag» på Ramses-plassen i Kairo.

70 år gamle Badie, som er utdannet veterinær, viste seg offentlig siste gang 5. juli i moskéen Rabaa al-Adawiya, like ved hvor han ble arrestert, og han sa da til sine tilhengere:

- Vår revolusjon har alltid vært og vil alltid være fredelig. Vår pasifisme er sterkere enn kuler og panservogner.

Allerede da gikk det rykter om at han hadde gått i dekning, var arrestert eller hadde flyktet til Libya.

- Jeg flykter ikke. Jeg gjemmer meg ikke. Her har dere meg, sa han i moskéen.

Brorskapet tror antakelig ikke at han slipper ut med det første, så de har allerede utnevnt Mahmud Ezat til midlertidig åndelig leder.

Uhyre viktig og svært talende, kaller politiske iakttakere denne arrestasjonen. Å arrestere Badie, den åndelige lederen for Brorskapet, har alltid vært ansett for å krysse «ei rød linje», men de militære herskerne og deres medløpere overser klart dette.

Badie, hans stedfortreder Khariat al-Shater og mange andre av lederne i Brorskapet skal tiltales for «oppfordring til voldsbruk» og møte i retten 25. august. De tiltales for sin rolle da åtte motstandere av Mursi ble drept i demonstrasjoner utenfor Brorskapets hovedkvarter i juni. I forhold til antall drepte onsdag i forrige uke og dagene etterpå, kan dette virke litt eiendommelig.

Den avsatte presidenten Mursi er fengslet på hemmelig sted, hans nærmeste medarbeidere og store deler av lederskapet i Brorskapet er også fengslet. De som ennå er på frifot holder seg skjult i leiligheter og våger ikke å gå ut på gata av fare for å bli arrestert, forklarer Gehad el Haddad, en talsmann for Brorskapet til avisa El País.

Snart har de ingen å snakke eller forhandle med i Brorskapet om å dempe krisa. Det er kanskje fordi de militære ikke vil snakke med dem.

Egypts midlertidige statsminister, Hazem el-Beblawi, har foreslått å forby Brorskapet. Men vil det hjelpe ham til målet? Kan ikke islamistene da bare gå under jorda? Og øker det ikke faren for å få væpnede grupper av «hellige krigere» som man har sett i andre land?

Og: Hvis det er sant som regjeringa hevder, hvis det er et så stort flertall av egypterne som hater Brorskapet, hva er det da å være redd for? De vil jo opplagt ikke få mange seter i parlamentet når det blir valg? Eller er det akkurat dét de ville få i et nytt valg?

Mona al-Qazzaz, ei talskvinne for Brorskapet, peker på dette ømme punktet når hun øser skjellsord over kupp-makerne:

- Dette er ikke ei regjering, det er ikke et regime, det er en mafia. De tapte ved hver eneste demokratiske anledning, og de kom ridende på panservogner som ledere. Det er en illegitim mafia som har kapret makta i Egypt. Vi har vunnet ved hver eneste demokratiske anledning og de har tapt, og den eneste måten for dem til å være tilbake på den politiske arenaen er gjennom makta fra kuler og panservogner, sa hun til al-Jazeera.

Brorskapet, som ble grunnlagt av Hassan al-Banna i 1928, har vært både under og over jorda før også. I 1952 støttet de statskuppet som ble ledet av Gamal Abdel Nasser, men falt snart i unåde og Nasser sendte tusenvis av medlemmer i fengsel. Noen av deres ledere tok da til orde for væpnet motstand mot regimet.

På 1980-tallet dukket de opp igjen og deltok i valg. I 2005 vant de 20 prosent av setene i parlamentet. Det skremte daværende president Hosni Mubarak og han slo ned på Brorskapet. Men Mubarak ble styrtet i 2011 i et folkelig opprør hvor islamistene deltok. Brorskapet dannet Partiet for Frihet og Rettferd, og sammen med salafistenes ultra-konservative parti, Al Nour, fikk de nær 70 prosent av setene i Folkeforsamlinga.

Den tidligere politiske fangen Muhamed Mursi ble den første folkevalgte presidenten i Egypts historie da han ble innsatt i 2012. Men president Mursi og hans parti skuffet og skremte mange med sitt styre. Mursi opptrådte ikke som alle egypteres president, men som leder for sine, og han ble anklaget for å undergrave demokratiet. Til og med salafistene forlot dem.

Etter store demonstrasjoner grep de militære inn og avsatte Mursi 3. juli. Men da fikk Brorskapet sine tilhengere ut i gatene for å kreve ham gjeninnsatt. Det ledet fram til de militæres motangrep og blodbadet onsdag i forrige uke.

Mye trolig hadde de militære og deres medløpere med dette allerede gått så langt at de ikke har noen vei tilbake. Nå fortsetter de bare videre. Men det kan bli stadig vanskeligere for de militære å finne noen sivile som er villige til å overta makta, og særlig å finne noen som samtidig er i stand til å garantere de militære straffefrihet for sine overgrep.

Sånn er statskuppenes logikk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.