I Asia venter de fleste statsledere i gysende spenning på Donald Trumps kommende Asia-politikk. USAs nyvalgte president har en tendens til å si én ting i dag og tvitre det stikk motsatte i morgen. Trumps tvetydighet – enten den er bevisst og villet, eller et resultat av uvitenhet – skaper stor usikkerhet i en region med farlig konfliktpotensial.

USA har tradisjonelt spilt en vesentlig rolle, både økonomisk og militært, i den asiatiske Stillehavsregionen. Etter president Barack Obamas «pivot» eller dreining mot Asia i 2011, har USAs prioriterte tilstedeværelse vært svært ønsket av noen og tilsvarende uglesett av andre. Men hva skjer nå? Vil Trumps USA følge en strategi for intervensjon eller for isolasjon?

Den beste karakteristikken av Trumps Asia-politikk for øyeblikket ser ut til å være «forutsigelig uforutsigelighet», ifølge Marc Lanteigne, seniorforsker og Asia-ekspert hos NUPI.

I Trumps bagasje på vei til Det hvite hus ligger en rekke bastante uttalelser fra valgkampen.

Kina har på få år utviklet seg til å bli verdens nest største økonomi, og er som sådan USAs viktigste konkurrent om verdenshegemoniet. Trumps våpen i kampen er trusler om å straffe Kina økonomisk. Han har karakterisert Kina som en «valuta-manipulator», som har holdt verdien av kinesisk yuan kunstig lav for å fremme eksporten. Trump har kalt Kinas handelspolitikk for «voldtekt» av amerikansk økonomi og truet med straffetoll på 45 prosent på kinesiske varer. Og han har uttalt at global oppvarming er et kinesisk påfunn for å straffe amerikansk industri.