Ingen vet hvor Lars hopper

Så fort han var kommet ut av bleiene, begynte Lars Horntveth å arrangere strykere og blåsere for norske rockband. Nå stryker og blåser 23-åringen på egenhånd.

- JEG ER SYKT DÅRLIG på titler, sier Lars Horntveth.

- Greia med titler når du lager musikk uten tekst, er at det blir det aller siste som legges på. Det blir mange rare titler av sånt.

«SUOMI FINLAND» og «I Could Have Killed Him In The Sauna» var navnet på noen av Lars-låtene fra Jaga Jazzists andrealbum «The Stix». På det nylig Spellemann-nominerte samarbeidsprosjektet mellom Jaga-blåserne og Motorpsycho «In The Fishtank» - av alle ting nominert i åpen klasse - heter Horntveths åpningsinstrument «Bombay Brassière».

Solodebuten er i den samme fantasifulle tradisjon titulert «Pooka». Oppkalt etter den Skybert-aktige figuren i 50-tallsfilmen «Harvey». På plakaten til filmen smiler James Stewarts rollefigur Elwood P. Dowd i hatt, dress og slips mens Pooka lager en stor kaninskygge i bakgrunnen.

- Skiva er som filmen. Hemmelighetsfull, nostalgisk og dreamy , forklarer Lars Horntveth.

YNGSTEBROR HORNTVETH - i Jaga finner vi også tuba-storesøster Line og trommis-storebror Martin - solodebuterer altså i en alder av unge og lovende 23 år.

Lars har allerede rukket å skrive mesteparten av to Jaga Jazzist-album. Innimellom har han satt sitt strykerarrangørmerke på noe i nærheten av en samlet katalog av norsk årtusenskifte-rock. Vi kan nevne i fleng: Turboneger, Motorpsycho, Euroboys, BigBang, Briskeby, Cato Salsa Experience, Ricochets, Askil Holm. Han har dessuten blåst i horn for enda flere.

DA LARS NYLIG ble intervjuet av belgiske journalister - Jaga har et solid rykte i Benelux-landene - fant de det svært morsomt og oppsiktsvekkende at han hadde klart å rote seg borti Turbonegers «Fuck The World»-singel.

- Det er sikkert sprøtt for utlendinger. Det kan være vanskelig å skjønne hvor mye ting henger sammen i Norge, og særlig i Oslo. Her er det en selvfølge. Alle er med på alt, og man spiller på hverandres plater.

I TILLEGG TIL ALLE studiooppdragene for vennekresten, er teater-, film- og bestillingsverk-CVen til Lars Horntveth av et omfang som tilsier en snarlig utbrenthetsdiagnose. Og først i mars fyller han 24.

- Da jeg flyttet til Oslo i 1999, hadde jeg aldri trodd jeg kunne leve av dette. Det krever et visst aktivitetsnivå for at det skal gå bra.

Men det går visst veldig bra. 2002-ligninga forteller om et lønnsnivå på nærmere 300000. Ikke mye i et Lene Marlin-perspektiv, men ganske fett i en krets hvor Statens Lånekasse for Utdanning har lange tradisjoner som finansinstitusjon. Lars, derimot, har egen regnskapsfører.

- Det er grusomt å snakke om penger. Men jeg kunne ta meg tre måneder hvor jeg bare konsentrerte meg om soloplata uten å måtte leve på knekkebrød, forteller Lars, som nå er i en posisjon hvor han gjerne hjelper venner og kjente, men hvor han også kan være selektiv med hva han takker ja til.

- Et mål er jo at man kommer dit at man faktisk kan si nei.

Bare én gang har han prøvd seg på utenom-musikalsk grunn.

- Jeg jobbet en helg som produksjonsassistent på en Morten Tyldum-kortfilm. Det er det hele. Men husk at jeg brukte hele ungdomstida til å lære meg å skrive musikk. Det har egentlig aldri vært noe spørsmål om å være noe annet enn musiker. Det var et grytidlig valg.

TILBAKE TIL «POOKA». Det er lille, men høyt respekterte Smalltown Supersound som gir ut plata, kjent for sitt knitrende elektroniske univers, men også for å ta seg av Jaga Jazzists utenlandsaffærer.

- Jeg måtte spørre meg selv om hva jeg skulle finne på hos Smalltown. Jeg kunne jo startet et eget elektronikaprosjekt, men jeg tror ikke det hadde blitt så bra. Plata er nok mest elektronika i ånden . Det er en skive du må høre noen ganger. Den er nesten blottet for støy.

Plata er spilt inn med åtte strykere og Jaga-bror Martin og Jaga-kompis Mathias Eick hos den aldri hvilende Jørgen Træen i Duper Studio i Bergen. Lars beskriver musikken som «litt Disney, litt 90-talls Tom Waits, litt Morricone og litt Magnet». For vår egen regning kan vi legge til både litt Påskekrimmen og litt Björk også.

- Det som har vært litt av greia er at dette ikke skal høres ut som en ny Jaga-plate. Det er en melodisk pop skive. Den er ikke myntet på samtidsmusikkmiljøet.

Smalltown Supersound har i hvert fall planer om å sende Lars Horntveth ut i verden sammen med strykerne sine. En remiks gjort av Kieran «Four Tet» Hebden skal gjøre vei i vellinga. Han kommer rett fra remiksoppdrag for Beth Orton og Radiohead.

- Men Jaga Jazzist er min hovedprioritet uansett, forsikrer Lars Horntveth.

- Bare jeg er ferdig med sologreiene, er jeg dritkeen på å holde på som faen med Jaga. Det er verdens kuleste band å spille i.

<B>HEY HARVEY: Lars Horntveth i sin beste dress, slik det sømmer seg en mann som liker å omgås strykeorkestre. Her poserer han fritt etter James Stewart i rollen som Elwood P. Dowd i «Harvey», hvor tittelen på solodebuten «Pooka» er hentet fra.