BLENDET NORDISKE KOMMUNISTER: Pol Pot fotografert 4. januar, 1998. Den svenske journalisten Peter Fröberg Idling har skrevet en reisedokumentar fra Kambodsja, hvor han spør nordiske kommunister kunne reise gjennom Pots regime uten å legge merke til folkemordet han stod bak. Foto: SCANPIX / AFP
BLENDET NORDISKE KOMMUNISTER: Pol Pot fotografert 4. januar, 1998. Den svenske journalisten Peter Fröberg Idling har skrevet en reisedokumentar fra Kambodsja, hvor han spør nordiske kommunister kunne reise gjennom Pots regime uten å legge merke til folkemordet han stod bak. Foto: SCANPIX / AFPVis mer

Ingenting å flire av, akkurat

Det kan tenkes at årets beste sakprosautgivelse har kommet ut allerede nå, skriver Dagbladets anmelder om «Pol Pots smil».

Ukas bokanmeldelser)


Bok: Hvordan kan man reise rett gjennom et av 1900-tallets største folkemord uten å se noen ting?

Spørsmålet danner utgangspunkt for den svenske journalisten Peter Fröberg Idlings kritikerroste «Pol Pots leende», som nå foreligger i norsk oversettelse.


Boka er en hybrid av ulike sjangere — reisedokumentar, historieskriving, memoar, intervjubok, essayistikk, med innslag av eksistensielle betraktninger, drømmesekvenser og sitatcollage. Partiinstrukser, med maniert bruk av utropstegn, går som en blodrød tråd gjennom teksten: «Fysisk skjønnhet underminerer kampviljen!» Det er omvendt, selvfølgelig. Typisk Pot.

Bidraget
Peter Fröberg Idling stiller spørsmålet til, eller på vegne av, en svensk delegasjon på et to ukers besøk i Kambodsja under Pol Pots skrekkregime, som varte fra 1975 til 1979, og som tok livet av et uhorvelig stort ukjent antall individer. Folkemordstatistikken sier et sted mellom 750 000 og tre millioner. Delegasjonens åndelige leder var den radikale stjerna Jan Myrdal. De reiser med skylapper og bind for øynene. Dels blir de svenske kommunistene lurt av propagandaapparatet, dels er de ute i ideologisk ærend. Fröberg Idling intervjuer tidligere kambodsjanske partifunksjonærer, som tok hånd om besøket, og han intervjuer de svenske reisende, som ikke var i stand til å gjennomskue Pol Pots falske glis. Som én selvransaker sier det: «Det går jo ikke an å gjøre noe ugjort på noen som helst måte. Samtidig er det klart at man i prinsippet har bidratt på feil side. Og bidratt, veldig indirekte, til folkemordet». Stabeistet Jan Myrdal, derimot, angrer ikke.

Naivismen
Fröberg Idling setter spørsmålstegnet foran sine landsmenn, men det er like passende i en større skandinavisk kontekst. Norske AKP-ere (Pål Steigan, med flere) returnerte fra Kambodsja og utga i 1979 boka «Overfallet på Kampuchea», trolig noe av det mest naive som er utgitt på norsk noensinne. Både de norske forfatterne, og Pol Pot i et intervju, avviste blankt at det foregikk grove overtramp på menneskerettighetene i landet. Fröberg Idlings indirekte svar til skjønnmalingen er å beskrive Kambodsja under Pol Pot som «ett av de verste, kanskje det verste regimet i moderne tid. En kombinasjon av ubeskrivelig brutalitet og ofte oppsiktsvekkende inkompetanse». Jan Myrdal, norske AKPs store helt, kommer ikke så heldig ut av Fröberg Idlings bok. Det gjør heller ikke Noam Chomsky, en annen venstresidehelt, som på tampen av 1970-tallet hardnakket forsvarte regimet mot vestlig kritikk.

Fasaden
Kunnskap om Kambodsja under Pol Pot kan man finne mange steder, men Peter Fröberg Idling har pakket historiene inn på særegent vis. Tematikken er gruoppvekkende, men hans skildringer av landet og menneskene har poetiske kvaliteter utenom det vanlige. Tankene går til Sven Lindqvist, den svenske reisedokumentarmesteren. Eller Carsten Jensen, den danske. Språket er middelet til å forstå, og formidle, kanskje til og med å gripe, en virkelighet iakttakeren selv opplever som meningsløs og flyktig. «Entydighet, tvetydighet, tretydighet. Hva er årsak, hva er virkning?»

Tråkker over
«Pol Pots smil» er en eksistensialistisk og moralsk utgivelse, men målet er å fatte, og dermed er Fröberg Idling nødt til å tråkke over, til den gale, vonde og uforståelige siden, der han står og tar i mot seg selv, uten moralisme og dogmatisme: Burde de gjennomskuet fasaden? Svaret er ja. Men ville jeg selv gjort det, i 1978? «Jeg må svare at jeg vet ikke. Og jeg ser meg omkring og gjør et tillegg i notatboken: ?Hvilke fasader har jeg reist for meg selv?».

Verden er ond, men gjør en god gjerning: Sørg for at denne boka danker ut krigshelter, healere og helsefanatikere fra bestselgerlista.


LES OGSÅ:

Disse bøkene selger best akkurat nå
Flere bokanmeldelser
Dagbladet.no/litteratur