ANMELDELSE: Med «Disse øyeblikk» fortsetter Herbjørg Wassmo fortellingen bygget på eget liv. Spor av denne livshistorien finnes i flere av romanene hennes, ikke minst i bøkene om Tora, men den uttalte begynnelsen kom med «Hundre år» (2009).

Her skildret Wassmo oppveksten nordpå, og avslørte at barnet som ble misbrukt av faren, var henne selv.

Eget rom I årets bok er hovedpersonen tenåring. Vi følger henne i scene etter scene: Fra hun truer faren med å avsløre ham, gjennom gymnastid som ung alenemor, og siden som gift småbarnsmor og lærer.  

Det er en dannelsesfortelling, men også en kunstnerroman om en forfatters tilblivelse. Hovedpersonen kjemper steilt for å få ro og tid til å skrive: «I lukten av ugjort husarbeid og blyant stabler hun ord.»  

Livet er øyeblikk Romanen er, som tittelen indikerer, bygget opp av øyeblikk. Mange av dem er fra ekteskapet, der bitterheten vokser. Men her er også lykkelige skriveøyeblikk, og øyeblikk som er tragikomiske. Som der forfatteren buser inn til ektemann med elskerinne, og serverer dem julekaker på sengen.            

Remsen av øyeblikk gir tidvis et fragmentert inntrykk. Mye fortelles i raske, poetiske riss, i et språk som ugjerne sier ting direkte. Om overgriperen heter det eksempelvis: «Far er hvor som helst i rommene. Også om natten.»  

Det er indirekte, men ikke tåkelagt. Wassmo sier noe vesentlig med disse episodene fra et liv; om kvinners liv og ekteskapets egenart, om kampen for å være fri — fra andres krav og forventninger, fra andres overgrep, fra skam.  

Raseri Bokas hovedperson betegnes bare som «hun,» antakelig for at forfatteren skal få distanse til å fortelle. Et sinne er imidlertid tydelig fra første stund. For hovedpersonen er sinnet et slags vern, for romanen er det en drivkraft.

Det er et raseri skapt av farens forræderi, som gjør fortelleren foraktfull og nådeløs. Mot seg selv, men også mot andre. Enkelte forfatterkolleger kommer lite heldig ut av det. Og man kan undres over hva eksmann og barn måtte mene om fremstillingen.

Bildet av eksmannen er ikke unyansert, men fyllekuler, hor og dårlige egenskaper blottes. «Hun» skjuler ikke sinnet for leseren, men «samler på krenkelser» og «prøver å gråte seg i søvn slik alle små piker av og til må, mens hun sverger hevn.»  

Raus Forfatteren i romanen vegrer seg for å dele tanker og følelser, hun tier og fortier - av en slags (hevn)gjerrighet og redsel. Forfatteren av romanen er derimot raus.

Med «Disse øyeblikk» har Wassmo skrevet en modig og lidenskapelig fortelling - om et forfatterliv, et kvinneliv, et menneskeliv.