Ingenting å skjule - ingenting å frykte?

Økt bruk av kameraovervåkning, datalagring og romavlytting rammer oss alle og griper inn i privatlivet vårt.

DET STORE BILDETDatalagringsdirektivet og Snowden-avsløringene aktualiserer behovet for en større debatt om de lange linjene», skriver artikkelforfatterne. I går kom det fram i Dagbladet og NRK at sensitive opplysninger om flere hundre samfunnstopper er lagret hos etterretningstjenesten. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og E-sjef Kjell Grandhagen holdt pressekonferanse etter avsløringene. Foto: Jacques Hvistendahl.
DET STORE BILDETDatalagringsdirektivet og Snowden-avsløringene aktualiserer behovet for en større debatt om de lange linjene», skriver artikkelforfatterne. I går kom det fram i Dagbladet og NRK at sensitive opplysninger om flere hundre samfunnstopper er lagret hos etterretningstjenesten. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og E-sjef Kjell Grandhagen holdt pressekonferanse etter avsløringene. Foto: Jacques Hvistendahl.Vis mer
Meninger

Hver dag etterlater vi digitale fingeravtrykk som lagres for all framtid. SV foreslår en ny kommisjon som skal vurdere hvordan økt overvåkning påvirker ytringsfriheten, personvernet og demokratiet vårt.

Våre daglige handlinger blir registrert og lagret. Vi utleverer sensitive opplysninger om oss selv til helseregistre, banker og forsikringsselskaper, og til tjenester som Facebook, Gmail og Instagram. Siden midt på 90-tallet har bruken av Internett, datamaskiner, nettbrett og smarttelefoner eksplodert. Antallet tjenester og programmer har økt eksepsjonelt fort. Det har medført veldig mye bra. Skyggesiden er at det har blitt svært mye lettere å følge med på store deler av et menneskes privatliv. Lovene har blitt endret slik at terskelen for å få tillatelse til å overvåke er senket. Likevel er vi bare i begynnelsen når det gjelder elektroniske fingeravtrykk vi etterlater oss, og hva de kan brukes til. Har vi tenkt gjennom hvordan dette vil forme vårt århundre?

2000-tallets raske teknologiske utvikling har sammenfalt med et tiår preget av kampen mot terror. 11. september og 22. juli er to mørke datoer i vår historie. Med rette forventer befolkningen at politikere og myndigheter gjør sitt ytterste for å hindre nye angrep. I etterkant har adgangen til å overvåke blitt utvidet betydelig. Kombinasjonen av ny teknologi og økt adgang til å overvåke gjør at det er grunn til å frykte det samlede overvåkningstrykket. «Den som vil gi opp frihet i bytte mot sikkerhet, vil verken få eller fortjene noen av delene», sa den amerikanske vitenskapsmannen og filosofen Benjamin Franklin. Er vi i ferd med å redusere friheten vår? Det er lett å tenke: «Jeg har ikke noe å skjule, og derfor ingenting å frykte». Men økt bruk av kameraovervåkning, datalagring og romavlytting rammer oss alle, og griper inn i privatlivet vårt. Alle har noe å skjule. Det er ikke noe umoralsk eller ulovlig i det. Vi har behov for å ha et rom i livene våre der andre ikke kan se det vi gjør. Det kan handle om å skjule en sykdom, surfe på en fullt lovlig (men lite høyverdig) side på nettet, eller ha kontakt med noen du ikke vil at andre skal vite at du har kontakt med.

Det store problemet er ikke alltid det konkrete innholdet i materialet som blir registrert. Opplysninger som lekker ut kan krenke integriteten vår, men kunnskapen om at det blir lagret kan i seg selv redusere friheten vår. Det at vi vet at vi er overvåket, eller at vi kanskje er det, gjør noe med handlingsmønsteret. Det innskrenker friheten vår. Følelsen du får når du oppdager at du har blitt observert uten å vite det, kan være ekkel. Gjorde jeg noe jeg ikke burde? Økt overvåkning er etter SVs syn ikke først og fremst drevet av kommersielle hensyn, ondskap eller et ønske om å kontrollere enkeltmennesket. Den er drevet av hensyn som isolert sett er prisverdige, men som i sum etablerer et registreringsregime vi ikke ønsker.

Ketil Lund, leder av granskingskommisjonen som Stortinget nedsatte på 90-tallet, peker på det samme: Utviklingen drives fram ett steg av gangen. Begrunnelsen for hvert enkelt steg er oftest nobel nok. Det neste overvåkningstiltaket trengs for å beskytte befolkningen mot terror eller fra annen alvorlig kriminalitet. I begynnelsen er terskelen for å få anvende tiltaket høy. Siden senkes den, gradvis. Telefonavlyttingens historie er illustrerende. De første åra kunne politiet bare lovlig avlytte telefoner om det forelå mistanke om at forbrytelser mot rikets sikkerhet alt var begått. Siden ble narkotikakriminalitet grunn god nok, og fra rundt tusenårsskiftet har terskelen stadig blitt senket. Vi har nå kommet til et punkt der politiet kan sette i verk inngripende overvåkning ved mistanke om at noen forbereder en forberedelseshandling til alvorlig kriminalitet. Reisen hit har gått fort. Jeg er langt fra sikker på at den har vært gjennomtenkt.

EUs datalagringsdirektiv er det neste tiltaket som venter norske og europeiske innbyggere. Stortinget har vedtatt å gjennomføre det i norsk rett. Direktivet vil medføre at alle telefonsamtaler, SMS-er og e-poster vil bli registrert og lagret. Registrering og lagring vil det bli også av hver eneste nettside hver eneste nordmann besøker, 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Det vil innebære en historisk og dramatisk utvidelse av myndighetenes kontroll over befolkningen, og kraftig øke faren for brudd på retten til privatliv og for misbruk av personopplysninger. Ikke engang EU selv er sikker på at DLD ikke bryter menneskerettighetene. EU-domstolen undersøker nå om DLD strider mot EUs menneskerettighetsbestemmelser, og Island har foreløpig blokkert gjennomføringen i EØS-statene.

Vi har bak oss et tiår med rivende utvikling i teknologien og en pågående kamp mot terror. Datalagringsdirektivet og Snowden-avsløringene aktualiserer behovet for en større debatt om de lange linjene. Om personvern, overvåkning, ytringsfrihet og demokrati. SV har derfor foreslått å sette ned en ny overvåkningskommisjon, snart 20 år etter Lundkommisjonen. Lundkommisjonen oppsummerte historien. En ny kommisjon må ligge i forkant av utviklingen, og hindre at vi må oppsummere nye overvåkningsskandaler i framtida. Formålet med en ny kommisjon er å få et bilde av summen av overvåkning som norske innbyggere utsettes for. Kommisjonen bør undersøke hvordan overvåkningen foregår og har utviklet seg over tid. Og den bør vurdere hvordan overvåkningen påvirker ytringsfriheten, personvernet og tilliten i samfunnet.

Vi er i begynnelsen av vårt århundre. Debatten om disse spørsmålene må tas nå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.