Inger Louise Valle og kriminalpolitikken

Hovedfilosofien i Inger Louise Valles kriminalmelding 1978 var at hevntanken måtte renses ut av strafferettssystemet og at reaksjoner måtte baseres på et humant straffenivå. Den forebyggende virkning av strenge straffer ble fremholdt som en myte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ET LIVSLØP som har preget norsk politikk og offentlig administrasjon gjennom mange år er over. Inger Louise Valle har vært forbrukerombud og direktør for Rasjonaliseringsdirektoratet. Hun var statsråd i Familie- og forbrukerdepartementet, Forbrukar- og administrasjonsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet. Hennes statsrådsperiode varte fra 1971 til 1980, men det er særlig de seks årene som justisminister hun huskes for i dag. Ingen annen justisminister har vært så utskjelt og hånet, i hvert fall ikke i nyere tid. Det kan derfor være grunn til å ta et tilbakeblikk på Inger Louise Valles kriminalpolitikk og gjøre opp status for hvordan vi ser på hennes visjoner og prinsipper i dag.

SOM JUSTISMINISTER ønsket Inger Louise Valle å se kriminalitetsbekjempelsen i et bredere perspektiv, ikke bare som spørsmål om straffens lengde og fengselsoppholdets innhold. Hun følte derfor behov for å legge frem en stortingsmelding for å diskutere utviklingen av kriminalitet i sammenheng med samfunnsforholdene, menneskenes holdninger og den enkeltes personlige og sosiale situasjon. For å lage utkast til en slik melding hentet hun inn høyesterettsadvokat Arne Haugestad som ekspedisjonssjef i Kriminalomsorgsavdelingen og formann i Fengselsstyret. Haugestad hadde ledet Folkebevegelsen mot EEC frem til folkeavstemningen i 1972 og var en omstridt person. Inger Louise Valle ga ut memoarboken «Dette står jeg for» i 1989. Her beskriver hun Haugestads drivende og kreative kraft i arbeidet med Kriminalmeldingen, men også hans mer kontroversielle forslag, som bortfall av fengselsstraff for vinningskriminalitet. Mye av dette ble lekket til mediene under arbeidets gang og var således blitt kjent for offentligheten før de var politisk klarert. Forventningene til Stortingsmelding nr 104 (1977-78) var derfor store da den ble fremmet i statsråd 26. mai 1978. Slik Inger Louise Valle beskriver dette i sin bok, var interessen enorm, men den tapte seg fort da det ble klart at de kontroversielle forslagene som hadde lekket ut stort sett var luket bort under den politiske behandlingen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer