MODERNE VIKING: Ingrid Galadriel Aune Nilsen (31) er en av rundt tre tusen mennesker som er en del av vikingmiljøet i Norge. Som viking lager hun alt hun bruker selv - fra bolle og skje, til sko og klær. Hun bor også utendørs mesteparten av tida. Video: Great Big Story Vis mer Vis mer

Lever som vikinger

Ingrid (31) har levd som viking siden hun var 15

- Mange lurer på hvorfor jeg forherliger sult, sykdom og død.

(Dagbladet): Ingrid Galadriel Aune Nilsen (31) hadde en normal barndom. I dag jobber hun gjerne fra et kontor, bor sammen med mann og barn, men likevel skiller hun seg ut fra de aller fleste av oss:

Siden hun var femten år gammel har all fritid gått til å leve som en viking.

Som en moderne viking.

- Å være en moderne viking handler mye om hvordan man lever livet sitt, og hva man verdsetter, forteller hun til Dagbladet.

Galadriel Aune Nilsen ble filmet av «Great Big Story» i september i fjor - et globalt medieselskap som reiser verden rundt for å finne de beste historiene fra virkeligheten.

Først nå kan man se videoen, som gir et innblikk i hva det vil si å leve som en moderne viking.

  • Se videoen øverst i saken.

Bor ute mesteparten av tida

Sammen med mannen sin og sønnen på åtte, bor hun utendørs mesteparten av året.

- Fra april til oktober reiser vi rundt omkring i hele Europa, og møter folk fra hele verden. Da bor vi sammen med opptil tusen andre i skog og mark, gjerne på et sted tilknyttet et museum eller et kulturminne.

Hun forteller at det er rundt tre tusen mennesker med i det norske vikingmiljøet, og at de sammen gjør en viktig jobb som grasrotforvaltere av kulturarven.

Hun beskriver forholdet til de andre «vikingene» som i en familie.

- Da bor vi sammen, lager mat sammen, og leker sammen. Vi driver også mye med formidling.

Til mat så finner de ting i naturen de kan spise.

- Flere medlemmer er også med i jaktlag, og sparer byttet til når man skal leve som viking.

Utenom sommerhalvåret, går mesteparten av tida til å forberede seg til sommeren, forteller hun.

- Da lager jeg ting til vikingtida. Jeg prøver å være så mye som mulig utendørs på vinteren også. Det blir ganske altoppslukende.

SOM ET EVENTYR: I Pembrokeshire i Wales, har det dukket opp flere og flere hobbitlignende hjem, og de spesielle husene er bygget av ting som eierne finner i nærområdet. I denne minidokumentaren fra Great Big Story møter vi Simon og Jasmine Dale, som har bodd i hobbithuset sitt siden 2003. Video: Great Big Story Vi... Vis mer

Lager alt, kjøper ingenting

31-åringen forteller at et annet aspekt ved å være en moderne viking, er at hun lager alt hun bruker. En spisebolle kan ta opptil tre dager å lage.

- Jeg liker å utfordre meg selv på det som folk flest ser på som upraktisk. Det gjør at jeg tar vare på ting på en helt annen måte, fordi jeg vet hvor mye tid som ligger bak.

Sammen med resten av det norske vikingmiljøet, forteller hun at hun har brukt femten år på å forske seg fram til hva som funker og ikke av klær og utstyr.

- Opplevelsen blir mye mer heftig for meg om jeg gjør det i vikingklær og med vikingutstyr, og jeg syntes at min hjemmelagde ullskjorte er hundre ganger bedre å gå på tur med enn en anorakk, for eksempel.

Ingrid Galadriel Aune Nilsen (31) er en moderne viking. Foto: Hands on History
Ingrid Galadriel Aune Nilsen (31) er en moderne viking. Foto: Hands on History Vis mer

Men det er ikke bare det å lage klær og redskaper fra bunnen av som inngår i livsstilen som viking. Hun beskriver det som å leve ut en tidsreise, og hvor man kan få oppleve hvordan det kanskje ville vært å leve under vikingtida.

Galadriel Aune Nilsen er likevel klar på én ting:

- Mange lurer på hvorfor jeg forherliger sult, sykdom og død. Det kan jo høres ut som en glorifisering av fortida, men jeg skjønner at det ikke var fantastisk å leve i vikingtida. Det var sikkert ganske jævlig på mange måter. Men siden jeg lever i dagens samfunn, så kan jeg tillate meg å plukke ut det beste fra vikingtida, og leve ut det.

- Blir tolket helt feil

Galadriel Aune Nilsen er oppgitt over visse assosiasjoner noen har til dem som klamrer seg til vikingtida i dag, og forteller at noen få personer har ødelagt mye for resten.

- Å være viking i dag blir ofte tolket i helt feil retning, på grunn av de få som ønsker å bruke vikingtida sin politiske eller religiøse agenda. Det er urettferdig at noen få personer og organisasjoner skal ødelegge for alle oss andre, og jeg syns det er viktig å ta tilbake symboler fra vikingtida.

Hun trekker fram hakekorset som et eksempel, som før Hitlers tid blant annet ble brukt som et symbol på sola.

- Det er ikke rart at folk tenker på Hitler når de ser et hakekors, men det symbolet var det viktigste for mennesker i mange, mange år. Derfor er det også viktig at folk vet hva det betyr, og hva det har betydd før. Mange tenker også på det klassiske bildet av vikinger med hjelm med horn som skal voldta og plyndre. Jeg driver ikke med kamp, og jeg går ikke med hjelm. Og jeg voldtar ingen.

Hun legger til at i vikingmiljøet er folk fra alle religioner og kulturer velkomne.

- Slike ting er helt irrelevant, fordi man møtes over en felles interesse. Jeg syns det er veldig bra at det er mulig å dyrke Norges historie, og å være genuint interessert i den, uten å bli ansett som en nasjonalromantisk drittsekk.

- Vikinger som fæle voldsforbrytelser en myte

- Hvordan det var å leve i vikingtida er en interessant diskusjon. Det var sykdom, sult og død, men det var også lange tider med fred. For eksempel hadde vi under Olav Kyrre tretti år med velstandsår, men han fikk bare tre sider i kongesagaene, fordi han ikke var involvert i store kriger, forteller vikingtid-ekspert Torgrim Titlestad.

Titlestad (70) er professor, dr.philos., og jobbet tidligere ved Universitet i Stavanger. Han har skrevet en rekke bøker om vikingtida, og jobber nå ved Saga Heritage Foundation.

Vikingtid-ekspert Torgrim Titlestad, her avbildet i 2014 i forbindelse med et arrangement for Tormod Torfæus-stiftelsen som han var prosjektleder for. Foto: NTB Scanpix
Vikingtid-ekspert Torgrim Titlestad, her avbildet i 2014 i forbindelse med et arrangement for Tormod Torfæus-stiftelsen som han var prosjektleder for. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Han forteller at vikingtida var «et veldig ressursorientert samfunn.»

- De var flinke til å lage og å ta vare på mat og andre ressurser, fordi de i folkeminnet visste at det kom uår.

Titlestad forstår hvordan sagaene om vikingtida kan virke som en inspirasjon den dag i dag.

- I vikingtida var individualisme viktig, og heltene var dem som utførte individuelle bragder. Ikke bare sterke menn, men også sterke og dyktige kvinner også. Sagaene gir oss fantastiske bilder av disse, og det kan virke som en inspirasjon som folk ønsker å etterleve. Vikingene var også veldig frie. De reiste ikke som representanter for en kongemakt, men var frie entreprenører.

Til dem som tror at vikingene var verstinger i sin tid, vil Titlestad påpeke at «de ikke var mer brutale enn andre».

- Det var vanlig å være brutal i krig. Det er merkelig at plyndring ble hektet på vikingene, men det kan ha noe med at vikingene ikke etterlot seg egne skrifter. Sagaene om vikingtida kom et par hundre år etter vikingtida, og de som leverte skriftene var vikingenes fiender, som munker i klostre som hadde fordeler av å lage en skrekkversjon. Seinere kom nazistene og andre miljøer som idealiserer voldsbruk og som prøver å utnytte og forfalske vikingnavnet. Det er en framherskende teori blant historikere, kalt katastrofeteorien, som sier at det at vikingene var fæle voldsforbrytelser er en myte.

- Folk syns jeg er rar

Ingrid Galadriel Aune Nilsen beskriver vikinglivet som et slags enklere alternativ til dagens samfunn, hvor antall valgmuligheter blir kraftig innskrenket.

- Unge mennesker i dag får hundre valgmuligheter, og skal være flinke til alt. Så skal man ut i verden for å finne seg selv, og så går man gjerne på en smell. Som et alternativ til dette, så har vi et slags miniatyrsamfunn, der alle har sin plass og sin funksjon. Der trenger man ikke være flink til alt, men kanskje til én ting. Man blir sett på en helt annen måte, og kjent på en helt annen måte. Du er kunnskapen din, ikke utseendet ditt, forteller hun.

Selv om Ingrid er tilfreds med livet hun lever, så er det flere som ikke forstår seg på livsstilen hun har valgt.

- Folk tror gjerne at vi driver med teater, men dette er ikke rollespill, og alle er seg selv. De aller fleste reaksjoner går mest ut på at jeg er rar, men det får de bare tenke. Det er en stor verden, med mange rare mennesker, og mange kjedelige mennesker. Jeg får bare være en av de rare, avslutter hun.