GLAD IGJEN: - Jeg nyter hver eneste dag, sier Ingrid Betancourt til Dagbladet, og forteller at hun ser på livet med helt andre øyne etter hun ble løslatt av FARC-geriljaen etter seks og et halv år i fangenskap. 
Foto: Lars Eivind Bones
GLAD IGJEN: - Jeg nyter hver eneste dag, sier Ingrid Betancourt til Dagbladet, og forteller at hun ser på livet med helt andre øyne etter hun ble løslatt av FARC-geriljaen etter seks og et halv år i fangenskap. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Ingrid Betancourt slår tilbake mot ryktene

I seks og et halvt år satt presidentkandidat fanget hos FARC-geriljaen. Nå er hun glad for å få fortalt sin historie.

(Dagbladet): 23. februar 2002 var en skjebnesvanger dag for Ingrid Betancourt (49). I sin kampanje for å bli president, dro den kolombianske politikeren til San Vicente. Der ble hun bortført av FARC-geriljaen, og holdt som gissel i seks og et halvt år.

Oversettelsen av «Selv tausheten tar slutt. Mine seks år i fangenskap» er nå klar for det norske markedet.

I boka beskriver Betancourt svært detaljert om livet og avstraffelsene dypt inne i den kolombianske jungelen.

- Jeg klarte ikke fortelle barna mine hva jeg hadde vært igjennom, derfor måtte jeg skrive det ned. Etter at jeg ble løslatt har det også versert mange rykter om hva som har skjedd og ikke — derfor vil jeg fortelle min historie. Skriveprosessen var smertefull, samtidig som den hadde en terapeutisk effekt, sier Betancourt til Dagbladet.

- Utpressing Hun tilhørte det vesle miljøpartiet Grønn oksygen, og dro inn i San Vicente som en del av presidentkampanjen. Hennes nærmeste medarbeider, Clara Rojas, var med, og ble også tatt som gissel. 2. juli er det tre år siden Betancourt ble løslatt etter en vellykket militæraksjon, som daværende forsvarsminister Juan Manuel Santos fikk æren for.

- Du ble advart mot å dra inn i området, angrer du på at du likevel dro?

- Presidenten skulle dit samtidig for å bevise at FARC var ute og at militæret kontrollerte området. Antakeligvis ville han ikke at jeg skulle være på samme sted som ham, ettersom jeg sto i hans opposisjon. Han tok min sikkerhetsstab. Det var utpressing, slik at jeg ikke kunne dra. Jeg tenkte at hvis jeg aksepterte det, vil det ødelegge kampanjen min, samtidig som kontrollen av den ble gitt til regjeringen og opposisjonen. Det var veldig sensitivt, jeg ble ikke advart, sier Betancourt.

Hun gjorde gjentatte rømningsforsøk, og ble stadig straffet hardere. I tillegg ble relasjonen til Carla gradvis dårligere på grunn av de presset. Dagene fikk hun til å gå ved å lese Bibelen, Harry Potter, marsjere og høre på radio.

Betancourts medfanger, amerikanerne Keith Stansell, Thomas Howes og Marc Gonsalves har også gitt ut bok.

I «Ute av fangenskap» forteller de om hvordan de opplevde Betancourt, og beskriver henne blant annet som selvopptatt og manipulerende.

- Jeg prøver å ikke ta det personlig. Men hvem er ikke selvopptatt i en slik situasjon? Vi kjempet for mat og plass. Kanskje de ikke var fornøyd med behandlingen de fikk, og i media var det veldig mye om meg, sier Betancourt.

Søkte om 50 mill. I fjor rettet hun et søksmål mot staten i Colombia for skadene hun og familien ble påført i de seks åra i fangenskap, med krav om et erstatningsbeløp tilsvarende 50 millioner kroner. Det fikk hun skarp kritikk for. Etter hvert trakk Betancourt erstatningskravet.

- Loven gir rett til å søke erstatning. Mine medfanger gjorde det, og fikk ingen oppmerksomhet. Jeg ble beskyldt for å ville bli rik på åra i fangenskap. Det orket jeg rett og slett ikke å høre, derfor droppet jeg det, sier Betancourt.