KONSERT: Det skal de ha, alle disse bråmodne singer/songwriterne bak pianoene: de meisler seg ut sine små mininisjer. Ingrid Olava fikk EMI-kontrakt i går, og hadde slik sett mindre å jobbe for på sin andre Bylarm-konsert enn mange andre håpefulle.

Der Susanne Sundfør har stemmen og det grandiose anslaget, der Elvira Nikolaisen har popteften og Christel Alsos har Skavlan-publikummet, har Ingrid Olava noe mørkt karismatisk over seg, der hun kanaliserer Joni Mitchell via Tori Amos under en flott, feminin utgave av Gram Parsons\' frisyre anno cirka 1970. Hun har også en nesten jovial og sprudlende tone mellom sangene, det myker opp en ellers alvorstung musikalsk stemning.

I solosetting, slik som her, flyter låtmaterialet litt i hverandre. Det blir én lang stemning i stedet for dynamikk og friksjon. Men hun er utvilsomt dyktig både vokalt og instrumentalt, og med riktig produsent (Madrugadas Frode Jacobsen ble for eksempel skimtet i salen i går) og noen runder på låtkammerset, kan dette bli enda en manifestasjon av den nye modenheten og oppsiktsvekkende gode smaken blant låtskrivende unge kvinner i dette landet.