Ingvar Ambjørnsen med ny barnebok etter tretten år

Samson og Roberto kjemper mot stormannsgal sadist.

NY BARNEBOK: Ingvar Ambjørnsen er tilbake med ny Samson og Roberto-bok etter tretten års pause. Illustrasjon fra boka
NY BARNEBOK: Ingvar Ambjørnsen er tilbake med ny Samson og Roberto-bok etter tretten års pause. Illustrasjon fra bokaVis mer

ANMELDELSE:Ingvar Ambjørnsens bøker om Samson og Roberto er noe av det mest fornøyelige, og overbevisende, man finner i norsk barnelitteratur. Nå er fjerde bok om radarparet på pensjonat Fjordgløtt ute.

Denne gang stiger et uhyggelig, gult øye opp av havet. Småstedets nervesanatorium fylles opp av sjeler, og gjengen på pensjonatet går til aksjon.

Sjarm
Ambjørnsen skaper karakterer som morer. Hunden Samson og katten Roberto er som før. Samson er en godhjertet fyr med titt sviktende mot og karakterstyrke. Roberto er den pragmatiske ledetypen, klartenkt og smart. Selvstendig, som katter flest.

Rundt dem er et kostelig galleri av typer. Fra en dramatisk stork, til Benny fra Fjordens Gang og den amorøse grevlingen Greta.

Den sorgfulle gåsen, enkefru Gåthaug, er også med. Skjønt enke og enke: «Det ble derfor vedtatt mot tre stemmer at Herr Gåthaug ikke bare hadde flydd av gårde med en annen, men også forlatt selve livet.» Altså enke.

Oseana Helvetica
Sitatet ovenfor peker på noe viktig i serien: Vennskapet. At vennene solidarisk står last og brast med hverandre, gir fortellingene varme. Dette er håpefulle og optimistiske bøker.

Ingvar Ambjørnsen med ny barnebok etter tretten år

Men brutaliteten kommer farlig nær i årets bok. Bak det gule øyet skjuler det seg nemlig en skrekkens ubåt, styrt av en ond ulv. I forsøket på å løse mysteriet blir vennene slukt av uhyret, og må bruke all sin kløkt for å avslutte marerittet.

Mindre atmosfære
En stormannsgal sadist på et monstrøst fartøy med en sulten hai i basseng - parallellene til James Bonds verden er tydelige.

Leken med referanser, fra populærfilmer til litterære kanoner som Verne, Melville og Dumas, er artig. Språket er herlig og fortellergleden stor. Historien er det svakere element. Bruken av det bondaktige actionskjemaet sår tvil om Ambjørnsen har anstrengt seg til det ytterste for å skape plottet. Forfatteren bruker også mindre tid på å gi stedet atmosfære enn tidligere. Det er synd.

Det er figurene - med mangler og fortrinn og artsbestemte egenskaper - som gjør boka. Samt Per Dybvigs tegninger, som vittig og presist får frem akkurat de egenskapene ved dyrene som teksten formidler. De sorte pennetegningene er rufsete i streken, ofte halvstygge, men ikke sjelden vakre og stemningsfulle. Dybvig er en ypperlig karaktertegner med stort spenn.

Samarbeidet mellom de to nestorene har resultert i en unik og høyst sjarmerende serie.