MUSIKK TIL FOLKET: Kulturrådets tre musikkutvalg gir ut 120 millioner kroner i støtte til blant annet musikere og arrangører hvert år. Men utvalgenes medlemmer må ofte gå på gangen på grunn av bånd til søkerne. Foto: Sveinung U. Ystad, Dagbladet
MUSIKK TIL FOLKET: Kulturrådets tre musikkutvalg gir ut 120 millioner kroner i støtte til blant annet musikere og arrangører hvert år. Men utvalgenes medlemmer må ofte gå på gangen på grunn av bånd til søkerne. Foto: Sveinung U. Ystad, DagbladetVis mer

Inhabile i 285 saker

Kulturrådets musikkutvalg må ofte på gangen.

(Dagbladet): I 2012 har medlemmer og saksbehandlere i Kulturrådets tre musikkutvalg erklært seg inhabile i hele 285 saker. Det utgjør nesten 10 prosent av samtlige søknader.

Tallene er basert på over tjue utvalgsreferater som Dagbladet har fått innsyn i.

- Det er helt legalt å være inhabil. Sånn må det være når det er kunstnerne selv som sitter i utvalgene. Da vil også tallet være høyt, sier Kulturrådets direktør Anne Aasheim, når Dagbladet viser henne statistikken.

De tre musikkutvalgene forvalter om lag 120 millioner kroner i år.

Årsaken til at medlemmene melder seg inhabile, er blant annet familiære bånd til søkeren, vennskap eller profesjonelt samarbeid. Det hender også at medlemmene har søkt sitt eget utvalg om støtte. Saksbehandlernes inhabilitet utgjør bare 16 av de 285 tilfellene. Resten gjelder de faglige medlemmene.

- Kompetanse viktigst Aasheim synes ikke situasjonen er problematisk.

- Det viktigste er at vi har et habilitetsreglement som etterleves, og at vi har stort fokus på dette.

- Kan det svekke folkets tillit når medlemmene er inhabile i så mange saker?

- Hovedfokuset vårt er å ha den beste kompetansen, ikke hvor mange ganger de må gå på gangen, svarer Aasheim.

Det ble utdelt penger i nesten halvparten av sakene hvor en eller flere hadde erklært seg inhabil. Disse sakene resulterte i en total støtte på 10 millioner kroner.

Vil ha mer åpenhet Arnfinn Bjerkestrand sitter som leder av  Musikkutvalget for arrangørstøtte, og i Musikkutvalget for utøver — og produksjonsstøtte. Som eneste fra musikkutvalgene er han også medlem i Kulturrådet.

- Jeg ønsker mer åpenhet og innsyn i Kulturrådets utvalgsarbeid, sier Bjerkestrand.

SER ETTER KOMPETANSE: Kulturrådets direktør Anne Aasheim er mer opptatt av medlemmenes kompetanse, enn hvor mange ganger de er inhabile. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SER ETTER KOMPETANSE: Kulturrådets direktør Anne Aasheim er mer opptatt av medlemmenes kompetanse, enn hvor mange ganger de er inhabile. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Han synes tallet er høyt, men tror at det også kan forklares med Kulturrådets fokus på habilitetsspørsmål.

- Vi forsøker å finne en praksis for å håndtere inhabilitesspørmål. Men det er viktig å huske på at det ikke er kriminelt å erklære seg inhabil. Det er verre å være inhabil uten å gå på gangen, sier Bjerkestrand.

Oftest inhabil Av de 285 inhabilitetserklæringene, kommer 89 av dem fra Andreas Meland. Han sitter i Musikkutvalget for innspillings- og publiseringsstøtte, og i løpet av 2012 har han meldt seg inhabil i 89 saker. Det er flest ganger av alle i Kulturrådets tre musikkutvalg.

Meland har erklært seg inhabil i disse sakene enten fordi søkerne har kommet fra hans egen etikett Hubro, plateselskapet Grappa hvor han jobber, eller andre underetiketter.

- Grappa har et stort volum utgivelser, og så lenge det finnes en tilknytning mellom søker og Grappa, så melder jeg meg inhabil. Utvalget, som til slutt vurderer min habilitet, har sagt seg enig i det, sier Meland om det høye tallet.

Han mener fraværet ikke går utover hans arbeid i utvalget.

- Men jeg synes det er viktig at det settes søkelys på dette. Både utvalget og jeg er opptatt av troverdigheten til ordningen, og habilitet vurderes derfor ganske strengt.

Tallene er basert på referatene fra 2012 som Dagbladet har fått innsyn i. Vi tar forbehold om at noen referatene fra 2012 ikke var ferdige da Dagbladet ba om innsyn, deriblant festivalstøtte.