FASTE JOBBER: Gerd Kristiansen må sørge for at fagbevegelsen inkluderer også de som ikke har fast arbeid. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
FASTE JOBBER: Gerd Kristiansen må sørge for at fagbevegelsen inkluderer også de som ikke har fast arbeid. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Inkluderende fagbevegelse

De unge må få faste jobber, men vi må være varsomme med virkemidlene.

Meninger

Klassekampen melder om at 9 av 10 unge ønsker fast jobb. Det er en viktig påminnelse om at påstandene fra Anita Kron Traaseth i Innovasjon Norge og Vibeke Hammer Madsen i Virke, om at dagens ungdom vil ha frihet og fleksibilitet, og ikke tryggheten som kommer med fast jobb og egen bolig, ikke stemmer overens med virkeligheten.

En klar lærdom fra undersøkelsen, er at arbeidet for at så mange som mulig får faste jobber, bør fortsette for fullt. Men all den tid mange ikke har faste jobber, bør både fagbevegelsen og myndighetene være kloke når de arbeider mot målet.

Undersøkelsen er utført av Norstat på bestilling fra Svenssonsstifelsen, en stiftelse som jobber for å fremme verdien av fagorganisering og faglige rettigheter. Til tross for at spørsmålsstillingen «ønsker du fast jobb i framtida», er tvetydig på flere måter (fast jobb trenger ikke bety fast ansettelse og framtida kan være «en gang i framtida» eller i morgen), er budskapet likevel klart.

Vi har ikke å gjøre med en ny generasjon av frilansere. Også den unge generasjonen ønsker trygghet i tilværelsen. Det bør ikke komme som en overraskelse. Trygghet om inntekt, bosituasjon og samliv, er fundamentene vi bygger våre frie liv på.

Det er lett å konkludere med at det er faste ansettelser og sterke fagforeninger vi må jobbe for. Men vi er nødt til å trå varsomt. Som enhver vikar kan fortelle, er det ikke alltid de fast ansatte og fagbevegelsen taler deres sak. Når jobbsikkerheten til de fast ansatte blir det primære siktemålet for klubben, kan arbeidsgivers svare med å ansette flere vikarer. Motstanden mot ugunstig helgearbeid, kan også tvinge arbeidsgiver til å ansette flere deltidsarbeidere.

En kamp for faste ansettelser kan også få andre negative konsekvenser. LOs enstemmige motstand mot vikarbyrådirektivet, viser hvordan redselen for at de fast ansatte skal bli truet av et økt antall vikarer ender med motstand mot et direktiv som gjør situasjonen bedre for vikarene.

Det er forståelig at fagbevegelsen setter faste ansatte først, men da må også vikarer og de som står utenfor arbeidslivet se at de jobber for dem på annet vis. For mange arbeidsgivere er for feige til å orke å si opp faste ansatte og ansetter derfor heller vikarer. Her trenger vi bl.a. en sterk fagbevegelse som jobber for en bedre ansettelseskultur. At faste ansettelser blir vanskeligere å få, er en urovekkende tendens, som er nødt til å forhindres. Men det er essensielt at vi ikke skaper flere problemer enn vi løser i arbeidet.