Inkludering

INTEGRERINGSDEBATTEN: Institusjonsrasismen som har vært debattert de siste dagene, vitner om at vi har en lang vei igjen før minoritetene blir oppfattet som likeverdige. Integreringspolitikken har vært altfor dårlig, altfor lenge. Dette skyldes at vi ikke har satt integrering / inkludering skikkelig på dagsorden. Vi ikke har hatt noen handlingsplan, ingen rød tråd, ingen helhetstanke for integrering.

Prosjekter som blir satt i gang for innvandrerne har sjelden vært vellykket. Det har sin enkle grunn i at det ikke skapes eierforhold. Innvandrerne blir ikke tatt med fra starten av. Prosjekt skapes av majoritetssamfunnet for minoritetsbefolkningen. Og når disse prosjektene mislykkes er det store overskrifter i mediene om at innvandrerne ikke deltar. Det er helt nødvendig å ha med innvandrerne fra startfasen slik at alle får et forhold til prosjektene.

Det blir søkt om uttallige titalls millioner kroner i «det flerkulturelles» navn. Midler som skal komme godt med når inkluderingstiltak settes i gang. Forskere og andre fagfolk mener at Oslo, Drammen og andre byer med stor andel flerkulturelle har forandret seg. Stadig nevnes utfordringene som er knyttet til det flerkulturelle Drammen, men sjelden hører vi om tiltak for å møte nettopp disse utfordringene.

Integrering koster penger, og inkludering koster forståelse. Slik det er i dag bruker kommune-Norge lite penger på integreringstiltak, og generelt ønsker ikke den vanlige mannen i gata å koste på seg forståelsen som skaper inkludering.

Mitt inntrykk er at de fleste minoritetene i Norge ønsker å inkludere seg med majoritetssamfunnet, de skaper nye arenaer hvor forskjellige kulturer møtes, uavhengig av religion og kulturell tilhørlighet. Noe positivt er på gang, men veien er fortsatt utrolig lang.

Integrering

koster penger, og inkludering koster forståelse.