Inkompetansens Topp 20

VG-LISTA: Med interesse har jeg fulgt både mediedebatt og interne diskusjoner i platebransjen om VGs hitlister, og synes dessverre at det er lett å forstå kritikken mot Grammofonplategrossistenes Forening (GGF) og VG. Alle forstår at VG-lista er et interessant fenomen, verdifull både for lesere, artister og plateselskap, store som små. Men lista er aller mest verdifull for VG selv og de store platedistributørene; les GGF. Og vi snakker ikke her akkurat om noen fattiglus, men om økonomisk meget sterke enheter. Til sammen burde de brukt de nødvendige ressurser til å skape høyst etterrettelige lister, med full åpenhet rundt både innsamling og utregning av tallmaterialet. Og gjerne med et frittstående, betalt kontrollapparat.Bransjen og VG burde i alle år ha ligget helt i tet, helst i forkant, i å fange opp både nye omsetningsformer og salgssteder. Det er jo nettopp disse to organisasjonene som har ressurser og fagkyndighet til det. Da ville ingen vært i tvil om listenes pålitelighet, og alle parter kunnet plystret i kor på vei til banken.

MEN SANNHETEN er vel at VG og GGF har sovet sin skjønneste tornerosesøvn, og det i nesten samfulle 20 år. Så lenge er det nemlig siden strekkoder ble innført i varehandelen. Og det er trist at prinsen som endelig vekker dem opp, heter Christer Falck, som med oppkjøp av sitt eget selskaps Warlocks-singler utløste debatten i denne runden. Hva som var Falcks motiv er for meg noe uklart, men hvis han ville avsløre svakheter ved VG-lista, burde han da ikke ha kjøpt opp en masse singler fra et konkurrerende selskap? Da ville jeg kunne trodd på «idealisten» Chister Falck. Selvfølgelig har vi alle vært forundret over våre egne plasseringer på VG-lista. Selv har jeg produsert og utgitt nærmere 30 CD-er og LP-er på uavhengig selskap, og selv med et snittsalg på over 30.000 enheter har plasseringene på VG-lista nesten uten unntak vært overraskende svake. Dette har jeg imidlertid skrevet på kontoen for egen navlebeskuelse, og det har da aldri falt meg inn at «noen» sitter og skyver mine plater nedover på lista.

FOR ØVRIG er det også ganske trist når redaktør Bernt Olufsen i VG sier at han ikke kan overstyre GGF i listesammenheng. VG må da vel selv sørge for sin integritet som avis, og med alle tilgjengelige midler gi leserne sine mest mulig korrekt informasjon. Får VG ikke det til i samarbeid med platebransjen, får avisa gå tilbake til å lage listene sine selv, slik de gjorde i en rekke år, den gang helt uten moderne hjelpemidler. Det handler bare om sterk nok vilje.

Mitt råd til VG og til GGF (hvor jeg selv har vært formann på 70-tallet, og blitt «dømt» i Prisrådet for horisontalt prissamarbeid) er: Sett i gang med å rydde opp, åpne opp og gradere opp vår kjære VG-liste med en gang. Det er ingen grunn til å vente på behandling i Konkurransetilsynet.