I debattinnlegget «Norge er en økologisinke» kommer Andreas Viestad med påstander om meg og mitt universitet som avslører en grunnleggende mangel på forståelse for akademia, og som derfor ikke bør stå uimotsagt.
Påstanden om at jeg fordi jeg i mitt akademiske virke arbeider med mat til både mennesker og dyr er «professor i dyrefôr» er ikke verdt å kommentere. Derimot demonstrerer påstanden om at mitt engasjement i matproduksjonen på et overordnet nivå er en fritidsaktivitet, hvor lite han vet om hvordan et universitet fungerer.
De aller fleste akademikerne ved et universitet er høyst spesialiserte i ett faglig, svært begrenset, område. Men det betyr ikke at akademikere skal la være å engasjere seg i overordnede problemstillinger av allmenn interesse. Snarere tvert imot er dette en viktig akademisk forpliktelse. Denne typen engasjement blir bare viktigere og viktigere i et samfunn som bombarderes med informasjon og misinformasjon. Et godt eksempel på denne typen forbilledlig akademisk engasjement er de 110 nobelprisvinnernes nylig publiserte opprop til støtte for GMO.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger