INKONSEKVENT: Helga Pedersen ( AP ) mener høyre ikke kan klage over demokratisk underskudd. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
INKONSEKVENT: Helga Pedersen ( AP ) mener høyre ikke kan klage over demokratisk underskudd. Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

Inkonsekvent om samarbeid

Høyre kan ikke klage over manglende demokrati når de vil privatisere i stor skala.

Meninger

Høyres kommunalpolitiske talsmann går i Dagbladet 1. september nok en gang til angrep på interkommunalt samarbeid. Det er viktig med åpenhet og at lokale folkevalgte har innsyn og kontroll. Høyres holdning innebærer imidlertid flere paradoks. Her er tre av dem.

1. Høyre og Frp sier i sin regjeringsplattform at «produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester». Det er «helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet.» Det er ikke troverdig når Høyre klager over demokratimangel i interkommunalt samarbeid, samtidig som de tar til orde for en storstilt privatisering av offentlige tjenester.

I fjor fremmet Arbeiderpartiet, SV og SP forslag i Stortinget om å sikre full åpenhet rundt sentrale kvalitetsindikatorer, herunder bemanningssituasjonen, for tjenester som kommunen har ansvaret for. Bakgrunnen var at Oslo kommune nektet innsyn i bemanningen på anbudsutsatte sykehjem. Høyre og Frp stemte ned forslaget vårt. Mer åpenhet og demokrati er tydeligvis viktig - så lenge det ikke omfatter private velferdsaktører betalt av det offentlige.

2. Til tross for Høyres verbale motstand mot interkommunalt samarbeid, så fører oppgavemeldingen til kommunereformen til mer interkommunalt samarbeid. Tannhelsetjenesten skal på tvers av faglige råd flyttes fra 19 fylker til kommunene. De borgerlige partiene skriver at «kommunene står fritt til å organisere ansvaret i egen regi, samarbeid med private/ideelle eller samarbeid med andre kommuner». Det vil med andre ord kunne føre til mange flere interkommunale samarbeid.

3. Høyres innbitte motstand mot interkommunalt samarbeid er stort i forhold til omfanget av denne arbeidsformen i norske kommuner. I 2014 var registrert 245 interkommunale selskap.

Samtidig har antall kommunale aksjeselskap økt fra 654 i 2000 til 1775 i 2014, - syv ganger så mange som de interkommunale selskapene. Kommunaldepartementet peker på at oppfølgingen i mange kommuner er preget av svak administrativ forankring og at mange kommunestyrer ikke får tilstrekkelig informasjon om selskapene. Hvorfor er det da de interkommunale selskapene som er problemet for høyresida?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook