20160307 HURDAL Regjerenigen til Erna Solberg møtes til budsjettforhandlinger i Hurdal.  Erna Solberg og Siv jensen 

Foto Hans Arne Vedlog /  Dagbladet
20160307 HURDAL Regjerenigen til Erna Solberg møtes til budsjettforhandlinger i Hurdal. Erna Solberg og Siv jensen Foto Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Inkonsekvent politikk

Mer åpenhet og informasjonsflyt er det som skal til for å få bukt med skatteparadis.

Meninger

Klassekampen har i en artikkelserie rettet søkelyset mot den inkonsekvente skatteparadis-politikken norske myndigheter fører.

Mens DNB blir hudflettet for opprettelsen av postkasseselskaper i Seychellene, har ikke staten noen problemer med å la det statlige investeringsselskapet Argentum plassere tolv milliarder kroner i skatteparadisene Caymanøyene, Guernsey og Jersey.

Og det er fullt lovlig for både statlig eide selskaper og Oljefondet å investere i skatteparadis. I tillegg bruker bistandsfondet Norfund skatteparadis for å investere i utviklingsland.

Det må det bli en slutt på. Norske myndigheter er nødt til å ta grep for å unngå å støtte opp om skatteparadis.

Det kan virke overraskende at vi tillater denne praksisen. For i regjeringens eierskapsmelding, står det i klartekst at «selskaper med internasjonal virksomhet [ ... skal søke] å unngå å benytte skatteparadiser som ikke følger standardene til Global Forum om transparens og effektiv informasjonsutveksling i skattesaker og som ikke vil inngå skatteopplysningsavtaler med Norge.»

Problemet består i at disse kravene ikke er spesielt vidtgående. Verken Bermuda, Seychellene eller Caymanøyene er lenger regnet for å være skatteparadiser etter disse standardene. I tillegg ønsker staten maksimal avkastning på pengene.

Det er grunn til å skille mellom DNBs praksis og investeringer i skatteparadis. DNB la til rette for at norske kunder kunne gjemme seg for norske skattemyndigheter på Seychellene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å operere i og investere i skatteparadis kan ha en god begrunnelse. Det betyr ikke at vi bør applaudere det. Det opprettholder en usunn skattekonkurranse og skatteparadisene er fortsatt preget av usunt hemmelighold.

Det er foreslått at våre store fond og selskaper er nødt til å unngå å støtte opp om skatteparadiser. Det bør de. Men det er vanskelig å lage en fullgod svarteliste over skatteparadiser. Tidligere erfaringer tyder på at de lett uthules og korrumperes.

Den beste løsningen er derfor å jobbe for mer åpenhet og informasjonsutveksling.

Vi må få på plass en offentlig tilgjengelig oversikt over alle eiere, i Norge og andre land.

Vi må også sørge for at selskaper automatisk rapporterer informasjon om den økonomiske aktiviteten som foregår (land-for-land-rapportering).

Oljefondet bør også få på plass et forventningsdokument med krav til åpenhet.

Norge er glad i å skryte av at vi går foran i disse spørsmålene. Det er langt fra tilfelle. Vi har en forpliktelse til å ta en mye mer aktiv rolle for mer åpenhet, internasjonalt så vel som nasjonalt.