Inkvisisjon i stabburet

Mediekjøret mot de som begår lovbrudd minner om rettsprosessene i middelalderen, mener Ole Gjems-Onstad.

DET ER LETT Å FORSTÅ Per-Kristian Foss’ intense kjør mot Hagas skatteforhold. Høyre har mye å ta igjen for: Gro Harlem Brundtlands ufine angrep på daværende statsminister Jan P. Syse for lovbrudd. Stormen mot ulykksalige Per Ditlev Simonsen ved kommunevalget i Oslo høsten 2007.

Åslaug Haga faller på et vis for eget grep. Hun møter det reguleringssamfunnet den rød-grønne regjeringen aktivt støtter.

Det hun og andre ikke i tide har innsett, er at reguleringssamfunnet er blitt uhåndterlig. Legger du deg om kvelden og sier til deg selv: I dag har jeg overholdt alle reglene jeg har vært i nærheten av - da snakker du usant.

LA OSS TA ÅSLAUG HAGAS utleide stabbur. Disse inntektene er skattepliktige. Men undertegnede måtte slå opp for å være sikker på de avgjørende detaljene. (Jeg har bare vært professor i norsk skatterett i 23 år).

Reglene er slik: Man kan leie bort inntil halvparten av boligen skattefritt. Har eiendommen flere frittliggende bygninger, betraktes disse separat. Et stabbur er nesten per definisjon frittliggende.

Så kommer finessene. Hvis den frittliggende bygning fyller en tjenende funksjon for hovedbygget, kan den leies ut skattefritt. Tjenende funksjon betyr at den ekstra bygningen må oppfylle et behov for hovedhuset.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET ENKLESTE EKSEMPEL er garasje. Et anneks over garasjen kan leies ut skattefritt. Et stabbur brukt som stabbur er en tjenende bygning. Deler av det kunne leies ut skattefritt.

Hvis Haga har et skatteproblem, kunne det vært unngått? Hva ville ha skjedd hvis Haga hadde plassert et par kjøleskap eller frysere på stabburet hun ikke hadde plass til i hovedhuset?

SKJEBNESVANGERT: Tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga satte opp stabbur i hagen uten nødvendige godkjenninger. Etterpå kunne hun ikke svare på om hun hadde betalt skatt for inntekter fra utleie av stabburet. Foto: JAQUES HVISTENDAL
SKJEBNESVANGERT: Tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga satte opp stabbur i hagen uten nødvendige godkjenninger. Etterpå kunne hun ikke svare på om hun hadde betalt skatt for inntekter fra utleie av stabburet. Foto: JAQUES HVISTENDAL Vis mer

Ville stabburet da få en tjenende funksjon? Kanskje, kanskje ikke. Men man ville være på vei til en bedre sak. Man har plutselig noe å argumentere ut fra. Lignings-ABC sier at en postkasse ikke er nok. Men et kjøleskap rommer lett 20 postkasser.

ATSKILLIGE FRITTLIGGENDE mindre bygninger har nok ikke-oppgitte utleieinntekter. Reglene er ikke undersøkt nok, misforstått eller det har vært litt fristende å la det skli. Det er ikke bra. Hele verden, inkludert statsråder, bør i prinsippet melde seg på skattekurs på BI. Men at Haga kan ha manglet et par kjøleskap eller komfyrer eller noe mat hengt opp til tørk under inngangen til hybelen, er ikke en majestetsforbrytelse.

MED ALLE DE REGLER vi har i Norge, bør ikke enkelte regelbrudd føre til at man må gå fra viktige samfunnsposisjoner og få sine liv ødelagt. Det er fariseeisk og dobbeltmoralsk når pressen (alle dydsmønstres urmoder), hyler opp med sitt faste refreng om manglende troverdighet i annen akt av slike avsløringsdramaer. Regien er helt predikerbar.

Usannheter om det som er ens embetsplikter er utilgivelig. At Clinton rotet seksuelt med en medarbeider og løy om det, var ekstremt dumt. Men å lage riksrettssak, bidro til Al Gores nederlag og den glede hele verden har hatt av en så flink mann som Bush som president i USA.

MEN SLIK KAN DET bli når politikere ikke vurderes ut fra den jobben de gjør som politikere, men ut fra helt uinteressante bortforklaringer om ting som dypere sett er irrelevant. Arven fra Harlem Brundtlands bakholdsangrep på Syse, bør vi gjøre oss ferdig med. Den gir et galt utvalg politikere.

I 2000 skrev jeg et nummer av kulturtidsskriftet Dyade om Inkvisisjonens psykologi. Mediekjøret mot de stakkarer som begår regelbrudd, minner om de mørke og hatefulle stemningene rundt middelalderens inkvisisjonsprosesser.

Den offentlige fordømmelse mot vår tids syndere, regelbryterne, blir så intens. Det skyldes at behovet er så sterkt hos oss alle. Det er deilig å finne noen som kan støtes ut. Virkelig å fordømme tilfredsstiller en dyp trang til å få bekreftet at man er innenfor ved ettertrykkelig å sette andre utenfor.

TIL ALLE TIDER HAR utstøtelse vært en folkesport. Formene varierer, men behovet er der. Å angi andre har også fra tidenes morgen gitt mye glede. Skatt Nord har nå oppfordret til det ved å opprette en tipstelefon. Nyttig, sier en underdirektør der. Utvilsomt, og sikkert ordentlig gledelig for dem som ringer. En ektefelle som bedro deg, en elsker som aldri holdt løftet om å skille seg, en uspiselig nabo, en håpløs arbeidsgiver, en slektning du ikke kan fordra - har du virkelig ikke noe på dem? Husker du ingenting? Er Skatt Nords angiver- og utstøtelses-samfunn det Norge vi ønsker? Eller hva med tipstelefonene til pressen? Førstesideoppslag for din verste uvenn er ikke et dårlig alternativ til etterligning.

DE SOM LEDER UTSTØTELSEN, har alltid vært superprektige. Storinkvisitorene var blant datidens fremste hjerner. Det er også mange av redaktørene og journalistene i pressen. Det som bidrar til den sterke intensiteten i anklagene, er at de finner en så 100 prosent rettferdiggjort form.

Er du, Åslaug Haga, en synder?

Virkelig, er du så fortapt, vil du ennå ikke la din sjel lutres av sannheten!

Vi har flere vitner.

Vil du nå snakke?

Teknologien og mediene er nye. Psykologien er ikke det. Den er velutdannet, velinformert, intelligent, men primitiv. Med alle reglene vi har skapt, blir det vi lærte som barn sant: Vi er alle syndere, og fortjener alle straff. Det er bare litt tilfeldig når anklagen rammer deg.

<B>GIKK AV I FORRIGE UKE:</B> Åslaug Haga.