Inkvisisjonen og prinsessen

MÄ RTHA OG ENGLENE 2: Det har vakt oppsikt at Märtha Louise tror på like mye rart som prestene. Kritikerne er opprørte over at hun tjener penger på sine okkulte evner. Kritikken kommer fra tre leirer:

De som mener at prinsessen må opptre som den representative offentligheten. Det er lovpliktig for vår monark å være evangelsk lutheriansk. Kongefamilien skal representere de klassiske sannheter og den riktige formen for kanonisert gudetro.

Så er det de som bruker prinsessen som latterliggjørende avvisning av alle som går utenfor vitenskapens og statskirkens smale sti. Her mener man at prinsessen representerer noe sært og fornuftstridig og ber om en ny, og enda strengere opplysningstid.

Til slutt er det de som mener at prinsessens engleskole bryter med markedsføringsloven og legeetikk. Denne kritikken er mer berettiget, men kanskje også på sporet av det alternative syn sin plass i et opplyst markedssamfunn?

De to første gruppene påberoper seg autoritære sannheter. Folk skal vernes mot alternativ religiøsitet, prinsessen plikter å være kirketro. Kritikken er en form for inkvisisjon hvor prinsessen (kjetteren) bindes til eksekusjonspelotongen for irettesettelse. Standpunktet lukter prestemonopol og modernitetstyranni, en antikk posisjon fra den tiden man betraktet folk som uopplyste, og mente at ikkestatlig gudedyrkelse kunne ende i djevelbesettelse. Statsreligiøs tortur under inkvisisjonen og psykiatriens lobotomi, er eksempler på at samfunnet trenger andre krefter enn autoritære sannhetsforvaltere.

Folk tror forsiktig og personlig på guder og engler. Gudetro er et individuelt spørsmål med mange løsninger. Prester med monopol på «engler» og streng irettesettelse av de som tror på feile engler, er patetisk. Helsevesenet er godt, men noen alternative løsninger på problemer i psyke og livsstil er sunnere enn hva legemiddelindustrien pusher. Folk som pusler i hagen og snakker med blomstene har bedre helse og velvære enn andre, og kanskje er det sunt å kommunisere med engler og hester også?Mon tro om det ikke englesnakk er bedre medisin for middelaldrede menn enn å spise kjemikalier mot høyt blodtrykk i 30 år?Selv tror vi at 60 og 70-tallsrock og rødvin er god medisin mot jobbstress, og vi er lykkelige for at systemet ikke har presset slike takter ut av oss.

Og her er vi ved poenget: Både leger, hestehviskere, healere og apotekere bør følge grunnleggende regler for det moderne samfunn: Gi informasjon, sikre valgfrihet og klagerett, beskytt og ta ansvar mot skader. Her trenger vi statens milde grep for å hjelpe forbrukerne til en trygg og mangfoldig verden av helsebot. Folk har vett og penger nok til å navigere trygt i dette systemet uten hjelp fra autoriteter. I den nye verden er det statens rolle å lage kjøreregler for en forsiktig styrt pluralisme som passer til utprøvende og ansvarlige borgere.Om prinsessen respekterer det, og ikke forsøker seg medgamle kongedømmers autoritære tvang uten forbrukerrettigheter, bør hun ønskes velkommen til det moderne mangfoldet, der hun passer bedre enn de gamle rester av autoritære sannhetsforvaltere.