INTENS KRIMROMAN FRA SMÅGE: Det som gjør boken så intens er frustrasjonen som formelig får bokstavene til å dirre, den innestengte energien til hovedpersonen, skriver Inger Merete Hobbelstad om Kim Småges bok «Kainan».  Foto: Helge Hansen
INTENS KRIMROMAN FRA SMÅGE: Det som gjør boken så intens er frustrasjonen som formelig får bokstavene til å dirre, den innestengte energien til hovedpersonen, skriver Inger Merete Hobbelstad om Kim Småges bok «Kainan». Foto: Helge HansenVis mer

Inn bak murene

Kim Småges «Kainan» er Norges 16. beste krimroman.

Ja, det er et krimmysterium i «Kainan». Det er knyttet til frimureriets hemmeligheter, til forbudte stoffer og skjulte trusler. Men det som gjør boken så intens er frustrasjonen som formelig får bokstavene til å dirre, den innestengte energien til hovedpersonen, skuespilleren og overklassedatteren Lena Krane Löss. Hun bryter ut av det borgerlige livet hun er født inn i og samtidig baler med sinne og sorg over å være utestengt fra mennenes fellesskap – enten det er kameratenes fellesskap i puberteten, farens sjakkspill med broren Andreas eller de skyggelagte forbindelsene Andreas pleier i voksen alder, som har gjort ham skremt og lukket.

Androgyn
Tvillingene Lena og Andreas har valgt ulik vei i livet, men når hun finner broren vettskremt og bablende og med en pistol i hånden, må Lena handle. Hun klipper håret og legger ned stemmen og tar brorens plass i frimurerlosjens seremonier – og vikler seg inn i et spill hun er i stadig tvil om hun mestrer. Lena blir en androgyn, utypisk krimheltinne, mer handlekraftig enn sin bløtere bror, men plaget av det uoppfylte ønske om å komme nær den sterke faren, som nå er død, og et anspent forhold til den nevrotiske moren.

Sure oppstøt
Småge er på sitt beste når hun beskriver paranoiaen og de paniske tankerekkene som griper den falske frimureren. I større grad enn mange kollegaer gir Småge rom for den altoverskyggende redselen, den høynede hyperbevisstheten, som oppstår i mennesker når de er truet. Dyret kommer frem i Lena. Væsker og stramme lukter, stresskvalme og sure oppstøt er den del av Småges univers. Lena får mensen på det som må være norsk litteraturhistories minst beleilige tidspunkt, kanskje bare slått av Hilke, den like utilpasse og androgyne heltinnen i Småges debutroman «Nattdykk».

Rå latter
For øvrig er det interessant at Småge presenterer akkurat de samme tankene om den hellige gral og konspirasjonsteoriene knyttet til Jesu død som sytten år senere skulle legge verden for føttene til Dan Brown. Der Brown nærmer seg de religiøse mysteriene med en svermerisk begeistring, reagerer Småges Lena med en rå latter når hun leser om hemmelige tegn og tradisjoner. For Lena er mennenes intrikate seremonier både ubehagelige og latterlige. Men til sist går det som først virker oppstyltet, som det så ofte gjør i denne sjangeren, på livet løs.