Inn i det ukjente

Året er 2001 - er du klar for en romodyssé? I kveld viser NRK 2 Stanley Kubricks «2001 - En Romodyssé», og du kan bli med på en tur inn i det ukjente.

1968 var året vi lot oss for alvor fascinere av det fremmede, det ukjente og det vi ikke kan forstå. Det var året Stanley Kubrick gav oss «2001 - En Romodyssé».

Filmen er basert på en roman av Arthur C. Clarke. Tre nøkkelbegreper er en monolitt, en romferd og en intelligent datamaskin ved navnet HAL.

Filmen liknet ikke på noe som var lagd tidligere innenfor science fiction-sjangeren. I ettertid står filmen som en av de største klassikerne innenfor genren, men hva sa de for 33 år siden?

Hva i all vide verden?

Selv om filmen i dag har fått klassikerstemplet, var det ikke alle som skjønte hva de så i 1968. Og vi kan for så vidt si det samme om oss som ser den i 2001.

Skuespilleren Rock Hudsons kommentar etter premieren på filmen var: «Kan noen fortelle meg hva jeg har sett?». Og det var mange som var like forvirret som Hudson.

- «2001 - En Romodyssé» er på mange måter en merkelig film. Det er en visuell reise som tar deg med på et dypdykk i det følelsesmessige og filosofiske menneskepsyken, beskrev Stanley Kubrick sin egen film i et intervju med Playboy like etter premieren.

- Filmen er en subjektiv opplevelse som er ment å nå publikum på et ubevisst plan, i likhet med en musikalsk opplevelse, forklarer Kubrick videre.

Filosofi eller ikke - filmkritikerne var i alle fall ikke enige.

Kjedelig eller fascinerende?

I en film som varer i 2 timer og 20 minutter er det kun 40 minutter med dialog - resten er bilder, musikk og stemninger. Det var mange som synes filmen var direkte kjedelig. En av Amerikas store filmkritikere, Pauline Kael, kalte filmen rett ut for monumentalt fantasiløs. Andrew Sarris fra The Village Voice omtalte den som en sann katastrofe.

Andre var derimot fascinert. Roger Egbert skrev i sin anmeldelse at filmen går bortenfor oss mennesker. Fokuset ligger ikke på karakterene, men filmen er en stor suksess på det kosmiske plan. Meningen i filmen, mener Egbert, er opp til hver enkelt å finne ut av.

Og Egbert har nok et aldri så lite poeng. Det er en komplisert film - og kanskje er det en mening der, godt skjult. Du får se selv og gjøre opp din egen mening.