Inn i fremtiden

DA OLE EINAR BJØRNDALEN ble verdensmester i skiskyting i fjor vinter, satset han på ski som var behandlet med nanoteknologi. Hvordan er det med vår nasjonale satsing på nanoteknologi? Hva skal til for at vi som land skal dra nytte av denne teknologien? Noen stikkord er fokus, samordning og aktiv næringslivsdeltakelse. Nanoteknologi har gått fra å være kuriositet til å bli nøkkelteknologi. Over hele verden utvikler forskere materialer med unike egenskaper, ved å jobbe med atomer og molekyler på nye måter. Stadig flere produkter kommer på markedet. Det finnes superlette tennisracketer, antistatiske bensintanker og klær som aldri lukter svette. Over 60 milliarder kroner globalt brukes hvert år på nanoteknologisk forskning og utvikling. Nanoteknologi er en fellesbetegnelse på all styrt teknologi som skjer på bitte liten skala, det vil si på atom- og molekylnivå. Derfor er det et vidt spenn i temaer som faller inn under denne hatten. Også i norske forskningsmiljøer blir nanoteknologi brukt til en rekke ulike formål. For eksempel er det snakk om å utvikle materialer som vil gjøre det mulig at biler kan kjøre på hydrogen i stedet for bensin, og eksosen bare vil være vann. I skjæringsfeltet mot bioteknologi jobber forskere med teknikker for å styre medisinering, det vil si at medisiner skal kunne transporteres i kroppen og frigjøres i små doser der det er behov for dem. Og i oktober i fjor fikk Norge nok en «gullmedalje», nemlig ved at forskeren Asle Sudbø ved NTNU fikk publisert sin oppdagelse om nye former for hydrogen på forsiden av det anerkjente tidsskriftet Nature.

EN AV DE INDUSTRIELLE utfordringene er å kunne masseprodusere de samme materialene som lages i små volumer i forskerens laboratorium. SINTEF har nylig funnet frem til en metode for å produsere såkalte karbon nanorør i store mengder. Dette er syltynne rør som består av karbonatomer, og som til sammen blir et materiale som er sterkere enn stål og lettere enn plast. De ville være ideelle for å lage lettere båter, biler og fly. Men kiloprisen er foreløpig svært høy. Nå håper SINTEF å utvikle en kostnadseffektiv storskala produksjon. I tillegg til den rene teknologiforskningen starter det i høst flere forskningsprosjekter som skal studere mulige negative helse- miljø- og sikkerhetseffekter av nanoteknologi. Norges forskningsråd la i vår frem en rapport som setter fingeren på aktuelle problemstillinger. En særlig utfordring er knyttet til å avklare mulige helse- og miljøfarer fra såkalte nanopartikler, som er partikler på noen milliondels millimeter. Her er Norge tidlig ute i forhold til sine europeiske naboland. I tillegg har vi både teknologisk kompetanse og en interesse for verdidebatt som gjør at vi kan markere oss i første linje internasjonalt på forskning rundt etiske, rettslige og samfunnsmessige effekter. Nanoforskningen trenger derfor aktiv deltakelse fra både humanister og samfunnsforskere i tillegg til naturvitere og teknologer.

MEN NORGE ER et lite land med spredte ressurser sammenlignet med de store forskningsnasjonene. For at vi skal bli konkurransedyktige innenfor nanoteknologi, må vi konsentrere oss om noen relativt få områder der vi har særlige fortrinn. I tillegg må vi samordne oss. Derfor skal det nå utarbeides en nasjonal plan for å koordinere den norske satsingen. Denne planen skal også bidra til å sikre en bedre kobling mellom grunnforskningen og de problemstillingene som er viktige for norsk næringsliv. Den neste kritiske faktoren for suksess er nettopp økt industrideltakelse. Det krever samspill mellom forskere, «entreprenører» og kommersielle interesser. Norsk industri er foreløpig bare i startgropa når det gjelder bruk av nanoforskning. Langt foran oss ligger amerikanske bedrifter, som til sammen bruker en milliard dollar årlig på denne forskningen, og Japan følger hakk i hæl. Også i vårt nordiske naboland Finland er så mange som 30 bedrifter aktive innenfor nanoteknologi i regionen rundt Helsinki. I Norge begynner de første industrielle anvendelsene å gjøre seg gjeldende. Horten-firmaet Ignis Photonyx har nylig presentert et teknologisprang på verdensmarkedet med optiske brikker basert på nanoteknologi. Men mange norske bedrifter er foreløpig avventende. For å få disse på banen, bør bevilgningene fra det offentlige til næringslivssatsinger økes. Den nye forskningsmeldingen gir gode signaler, ved å trekke frem nanoteknologi og nye materialer som en av tre nøkkelteknologier i årene fremover. Dette styrker vår tro på at Forskningsrådets NANOMAT-program vil få økte bevilgninger og en forlengelse av programperioden utover 2008.

HVIS NORSK INDUSTRI først kommer på banen, finnes det en rekke temaer det er nærliggende å satse på. Forskningsrådet har nylig gjennomført en studie som blant annet kartlegger mulighetene for å utnytte og bygge videre på eksisterende norsk næringsliv i fremtidig bruk av nanoteknologi. Materialindustrien er helt sentral i en slik satsing. Dette er en stor industri i Norge, og nanoteknologien kan bidra til å utvikle materialer med nye egenskaper. Viktige norske næringer som olje og havbruk er store brukere av materialer. For å kunne øke oljeutvinningsgraden og stille garantier mot miljøfarlige utslipp, er det behov for materialer med styrke, pålitelighet og smarte egenskaper. Nanoteknologi kan for eksempel brukes til å sikre overflater mot rust eller begroing av alger, eller lage bakteriedrepende belegg på utstyr til fiskeforedling.Et annet område med store norske fortrinn er energisektoren. Norske forskningsmiljøer er allerede sterke på nanoteknologi brukt til utvikling av hydrogensamfunnet, hvor hydrogen vil kunne erstatte tradisjonelle brennstoffer. Men foreløpig mangler det en industri i Norge som kan kommersialisere forskningsresultatene.

I TILLEGG til de store industrisektorene kan Norge posisjonere seg i nisjemarkeder, for eksempel innenfor klær og sportsutstyr. Norske produsenter har lange tradisjoner med sportstøy for kaldt klima og marine og alpine miljøer. Ved at man behandler tekstiloverflater med nanoteknologi og bygger inn sensorer og andre nanostrukturer i tøyet, kan disse klærne få spesielle funksjoner, som at de aktivt tilpasser seg endringer i yttertemperaturen. Også markedet for sportsutstyr er et takknemlig marked for å prøve ut nye anvendelser. På grunn av høye prestasjonskrav blir nye løsninger ofte først kommersialisert her. Derfor finnes det allerede sykkelrammer med karbon nanorør, konkurransebåter med super vannavstøtende overflater - og altså ski med såler som er behandlet med nanoteknologi.Ole Einar Bjørndalen satset og vant. Hvis vi som nasjon er villige til å satse litt sprekt, kan vi kanskje bli verdensmestere på noen områder. FAKTAForskningsdagene arrangeres 23. - 2. oktober i regi av Forskningsrådet.Over 1000 arrangementer presenterer forskning på utradisjonelt vis.Dagbladet trykker tre kronikker som belyser forskningens rolle. Den første i serien, «Rom for både tvil og begeistring» av Arvid Hallén sto 23.9.