VENNER: Edvard Munch lagde flere bilder av Sigbjørn Obstfelder.
VENNER: Edvard Munch lagde flere bilder av Sigbjørn Obstfelder.Vis mer

Inn i Obstfelder-året

Nytt år. Tid for nye dikterjubileer.

Kommentar

Ikke et år uten runde tall. Det går alltid et dikterjubileum. For et hundre og femti år siden utga Henrik Ibsen «Brand». For hundre år siden ble Tor Jonsson født. For femti år siden ble Jens Bjørneboes roman «Uten en tråd» beslaglagt av politiet, en hendelse som i dag vekker komiske assosiasjoner. Ytterst tragisk er det derimot å tenke på at Stig Sæterbakken ikke fikk oppleve sin egen 50 års dag, som er i dag, 4. januar.

Årets best forberedte markering er feiringen av Stavangers store lyriker, Sigbjørn Obstfelder. Han ble født i byen 21. november 1866 og døde i København 33 og et halvt år seinere. Han er et av Rogalands tre store navn fra gullalderen i norsk litteratur. Alle tre er synlige i bybildet. De har fått sine skulpturer, innenfor et lite område midt i sentrum.

På torget, med ansiktet vendt mot havet og verden, står Alexander Kielland (1849-1906). I floss og kappe, en ruvende skikkelse, borgermester og redaktør. På baksiden av byens domkirke sitter Arne Garborg (1851-1924), grubleren og skeptikeren, anarkisten og nietzschaneren, med blikket vendt innover i landskapet, retning Jæren. Foran Katedralskolen, ved bredden av Breiavatnet, står Obstfelder (1866-1900), det vil si hodet hans, på toppen av en sterk søyle; skuende i sol og regn utover den småkrusete vannflaten. Utført av Gustav Vigeland i 1917. Samme hode står på graven i Frederiksberg.

Stavanger er flink til å ta vare på minnet om sine diktere. Alle tre har vært grundig feiret ved opptil flere anledninger, Obstfelder seinest i forbindelse med hundre års dagen for hans død i 2000. 15. januar blåses det fanfarer, da åpner jubileet i Sølvberget, byens kulturhus. Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, holder åpningsforedraget før skoleteatret ved Katedralskolen har premiere på Obstfelders drama «De røde dråber». Deretter går jubileet slag i slag gjennom hele året, under ledelse av prosjektleder Marita Aksnes, i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Stavanger kommune.

Vi får byvandringer og foredrag, utstillinger og poesislam. Det skulle vel også bare mangle at ikke Obstfelder blir markert andre steder, for eksempel på Litteraturhuset og på de rundt 50 litteraturfestivalene som blir arrangert hvert år. Obstfelder samlede verk fins i tre binds jubileumsutgaven fra 2000, men hva med hans biografi? Nylig avdøde Martin Nag utga den hittil mest fyldige, «Sigbjørn Obstfelder - Uro og skaperkraft» på Solum i 1996. Hva med en ny utgave?

Mange myter fins om Obstfelder. Var han en verdensfjern mystiker? Eller en utadvendt, vitenskapelig opptatt kosmopolitt? Han var i hvert fall vår første modernist, en poetisk nyskaper. Det i seg selv er mer enn nok å feire.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook