Foto: Sony Music
Foto: Sony MusicVis mer

Musikkanmeldelse: Marcus & Martinus - «Moments»

Inneholder øyeblikk som vil sjarmere jenter dobbelt så gamle som tvillingene selv

Med unntak av et par sure oppstøt, domineres Marcus & Martinus' nye album av etterlengtet musikalsk vekst.

I likhet med forbildet Justin Bieber har vi som lyttere kunnet følge oppveksten til Marcus & Martinus gjennom deres nå fem år lange katalog. En interessant måte å betrakte en karriere, men også farefullt avslørende for brødrene selv. Veien fra sjarmerende barnestjerner til modne artister er på ingen måte noen selvfølge.

Moments

Marcus & Martinus

4 1 6
Plateselskap:

Sony Music

«Imponerende selv for voksne ører.»
Se alle anmeldelser

Her ligger også den store utfordringen med Trofors-guttas tredjealbum «Moments», som følger i de engelskspråklige fotsporene til fjorårets internasjonale frieri, «Together». En utvilsomt bedre skive enn forgjengeren, først og fremst takket være skrotingen av produksjons-dominansen til Magnus Bertelsen og Erik Fjeld.

Isteden har man denne gangen vendt nesa mot Sverige og USA for å lage et lydbilde som ikke bare er lyttbart, men også imponerer selv for voksne ører.

«Moments» sitt første høydepunkt kommer likevel i form av Oslos egen Thomas Eriksen, som på sedvanlig vis setter standarden med lekne «Please Don’t Go». En tropisk øyeåpner av en godlåt, og selve startskuddet på fem svært overbevisende spor i R&B-toppklasse.

Blant disse finner vi skivas store perle «One Flight Away», hvor den svenske produsenten Elias Näslin legger det perfekte bakteppet for Marcus & Martinus over et musikalsk landskap vi kjenner fra B2K/Omarion på sitt beste. «Get To Know You» vil sjarmere jenter dobbelt så gamle som brødrene selv, mens den romantiske gitarserenaden «Never» leverer et fin-fint samarbeid med den jamaicanske «Cheerleader»-sangeren OMI.

Sistnevnte gjesteopptreden setter derimot fokus på ungguttenes enn så lenge begrensede stemmekraft, og dermed også det pubertale skillet de to nå befinner seg i. Med barnemusikken bak seg, men fortsatt noen år unna de voksnes rekker, er både vokalen og den litt for avslørende Nordlands-engelsken elementer som enn så lenge holder helheten tilbake. Spesielt i en sjanger som R&B, hvor fløyelsmyke, uanstrengte stemmer er alfa og omega.

Men der disse detaljene på ingen måte ødelegger lytteropplevelsen, må vi selvfølgelig tilbake til norske harry-studioer for å virkelig sette kjepper i jula for en ellers overraskende bra skive.

Hverken «Guitar» (prod. Erik Fjeld) eller «Dance With You» (prod. GoToGuy) har noe som helst å gjøre på denne utgivelsen, annet enn å være grusomme overganger til tacky-o-ramaet «Like It Like It» – førstesingelen som dessverre får æren av å avslutte gildet etter fine «First Kiss».

Et utilgivelig langt, men forhåpentligvis siste surt oppstøt fra fjortisdagene. Skal vi tro brorparten av «Moments», har Marcus & Martinus nemlig vokst stort på bare ett år, og beveger seg nå for alvor i en retning hvor også vi over 18 orker å være med.