Å få trå med myke poter på grønt gress, kjenne sola varme i nakkepelsen, regnet som finner veien over snute og værhår … Alt dette, og mer til, er ting en såkalt «innekatt» aldri får oppleve.

«Innekatter» kan leve hele livslengden sin i totalt fangenskap, i hus og leiligheter. Det er en kjensgjerning og et tankekors, at vi behandler tungt kriminelle innsatte bedre enn vi behandler «innekattene» i samfunnet vårt.

Dyrevernloven beskytter ikke «innekattenes» rettigheter. Rettigheter disse kattene har, men som ikke blir ivaretatt, fordi samfunnet har glemt denne gruppen av familiedyr.

Det er vår jobb å minimere belastningene for dyr i vår varetekt. Vår jobb å ivareta deres rettigheter, som best vi kan.

Vi vet alle hvor livgivende og nødvendig for vårt velbefinnende det er for oss å få ferdes utendørs, i naturen, og oppleve elementene. Vi må aldri glemme at det vi frarøver våre medskapninger dyrene, også er noe vi frarøver oss selv.

Å bringe dyr inn i miljøer som ikke er tilpasset dem, er noe vi ikke har rett til å gjøre. Ikke la det få fortsette inn i framtida.