FULL AV PLAST: Slik så det ut da hvalen i Sotra ble åpnet.  I buken lå det 30 plastposer.  Foto: Christoph Noever / UIB
FULL AV PLAST: Slik så det ut da hvalen i Sotra ble åpnet. I buken lå det 30 plastposer. Foto: Christoph Noever / UIBVis mer

Debatt: Forurensning

- Innen 2050 kan det være mer plast enn fisk i havet

Norge må gå foran med konkrete tiltak her hjemme og jobbe for en internasjonal avtale for å stanse utslipp av plast i havet, mener Greenpeace.

Meninger

Bildet av en hval med buken full av plastposer har gått verden rundt og satt en støkk i mange. Hvis vi ikke snarest får kontroll på plastforurensningen kommer slike tilfeller snart til å bli regelen fremfor unntaket. Innen 2050 er det blitt anslått at det kan være mer plast enn fisk i havet. For å hindre at det skjer må Norge gå foran med konkrete tiltak her hjemme og jobbe for en internasjonal avtale for å stanse utslipp av plast i havet.

LEDER I GREENPEACE: Truls Gulowsen.
LEDER I GREENPEACE: Truls Gulowsen. Vis mer

I fjor viste miljøminister Vidar Helgesen godt lederskap da verden ble enige om et forbud mot HFK-gasser. Nå må han gå foran og vise det samme lederskapet for å stanse den marine forsøplingen gjennom en internasjonal avtale. Samtidig må vi få på plass gode tiltak mot plastforurensning her hjemme.

Problemet er globalt, ettersom havstrømmene frakter plasten til alle verdenshjørner. I Norge gjenvinnes det meste av plastemballasje, og problemet med plastflasker og plastposer som havner i naturen er mye mindre her enn i andre land. Mikroplast derimot, plastbiter som er mindre enn fem millimeter, er et relativt nyoppdaget og økende problem. Ifølge Miljødirektoratet er de største kildene til mikroplastforurensning slitasje av bildekk, gummigranulat i kunstgressbaner og maling og vedlikehold av skip og fritidsbåter. Hvert år ender omtrent 8000 tonn mikroplast i naturen her til lands, hvor halvparten ender opp i havet. I tillegg brytes annen marin forsøpling med tiden ned til mikroplast. Ute i havet er det umulig å samle opp mikroplasten, og den skader livet der.

Artikkelen fortsetter under annonsen

TRIST: Christoph Noever med de 30 plastposene som lå i buken på hvalen.  Foto: Christoph Noever, UiB
TRIST: Christoph Noever med de 30 plastposene som lå i buken på hvalen.  Foto: Christoph Noever, UiB Vis mer

Mikroplast inneholder ofte miljøgifter. Når plasten spises av plankton, tas miljøgiftene opp i næringskjeden og ender etterhvert opp i den fisken som havner på middagsbordet vårt. I tillegg til at miljøgifter tas opp av fisk og dyr, så fylles dyrene opp med plast. I verste fall, og som i tilfellet med gåsenebbhvalen, kan det føre til at dyrene sulter ihjel. Hvert år anslås det at en million sjøfugl og over 100.000 marine pattedyr dør som følge av plastforurensning.

For å få bukt med mikroplastproblemet lanserte Miljødirektoratet etter nyttår et forslag til tiltaksplan, og regjeringen skal i løpet av våren komme med en handlingsplan mot mikroplast. De viktigste tiltakene Norge bør gjøre, i tillegg til en internasjonal avtale, er å opprette tilskuddsordninger for veivasking og rensing av avløpsslam for mikroplast, styrke ordninger som «Fishing for litter» som gjør det gratis å levere søppel fra havet og forby gummigranulat i kunstgressbaner og erstatte med mer miljøvennlige alternativer. Gummigranulat er lett å gjøre noe med, og Bergen har allerede gått foran og vedtatt at gummigranulat i kunstgress skal fases ut.

Greenpeace støtter også et forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter, slik Stortinget har gått inn for. Men vi mener at det er mye viktigere og haster mer å få på plass tiltak for å hindre de store utslippene.

Det er svært alarmerende at våre marine arter blir syke og dør som følge av vår plastforurensning. På sikt kan vi stå ovenfor en global krise hvis ikke vi gjør noe drastisk snarest.