Innesperret 14 år etter Nobelprisen

Aung San Suu Kyi er den mest berømte av Burmas ca. 1100 politiske fanger. 14 år etter at hun fikk Nobels fredspris, er situasjonen for landets politiske fanger fortsatt preget av tortur og vilkårliog behandling.

KLOKKEN HAR rundet midnatt. Plutselig banker det hardt på døren og noen ber deg åpne. Du gjør et siste forsøk på å fjerne materiale som kan avsløre deg, selv om du vet at det eneste du eier er dokumenter der det blir krevet demokrati i hjemlandet ditt. Du ber familien din om å forholde seg rolig og forsikrer dem om at alt vil gå bra. Men hjertet ditt dundrer og tankene raser av gårde. Du åpner døren på gløtt. Politi og etterretning tvinger seg inn. De endevender hjemmet ditt og krever at du følger dem. De har ingen ransakelsesordre, men jussen er da heller ikke nødvendig når de sleper deg av gårde. Du får en kappe over øyene og jern rundt håndleddene. Fra nå av er du avhengig av dine fangevoktere. Du blir tvunget ned på gulvet i en bil, mens et våpen blir holdt mot ryggen din. Dere kjører en stund. Ingen forteller deg hvor dere skal. Du ber stumt om at våpenet ikke skal gå av. Men så stopper bilen og du blir beordret til å hoppe ut, dukke ned og vri deg rundt mens du hører folk le av bevegelsene dine. Du blir tatt med til et lite rom. Torturen begynner. Du blir kledd naken og slått til du mister bevisstheten. Du våkner opp idet dine fangevoktere kaster en bøtte vann over deg. Så fortsetter slagene. Dine voktere truer med å drepe deg og din familie. Du blir ydmyket og må late som du sitter på en motorsykkel eller kjører et fly. Du blir tvunget til å innta unaturlige stillinger i lengre perioder inntil du faller sammen. Du blir nektet mat, vann og søvn. Du må bønnfalle om å få gå på toalettet. Hele ditt liv vil heretter dreie seg om å overleve. Du er i ferd med å bli en politisk fange i Burma.

BURMAS POLITISKE FANGER er kvinner og menn som deg og meg. De er folkevalgte representanter, forfattere, journalister, buddhistmunker, nonner og andre religiøse ledere, studenter og lærere. Til dels soner de svært lange dommer. Thet Win Aung var 26 år gammel og student da han ble arrestert i 1998 og dømt til 59 års fengsel. Dette er andre gang han sitter fengslet på grunn av sitt ikke-voldelige engasjement for den forbudte burmesiske studentunionen All Burma Federation of Student Unions. I 2001 mottok studentunionen og dens leder Studentenes Fredspris ved Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim for sin innsats for demokrati og menneskerettigheter i Burma. Den gangen gledet vi oss over å kunne ønske kolleger av Thet Win Aung velkommen til Norge. I slutten av oktober fikk vi høre at Thet Win Aung er blitt avhengig av rullestol etter å ha blitt utsatt for alvorlig tortur og mishandling i fengslet. Vi vet godt hva det innebærer å være politisk fange i Burma. I et land der myndighetene nekter for at slike fanger finnes og det knapt er tilgang på uavhengig informasjon, gjør tidligere fanger i Assistance Association of Political Prisoners Burma (AAPPB) en uvurderlig innsats for å identifisere fangene, dokumentere forholdene i fengslene, og støtte politiske fanger og deres familier. Organisasjonen var blant de første som satte søkelyset på de særskilt vanskelige kårene kvinnelige politiske fanger holdes under. Derfor kjenner vi soningsforholdene for svært mange av Burmas rundt 1100 politiske fanger.

I DISSE DAGER utgir AAPPB en ny rapport om bruk av tortur mot politiske fanger i landets mange forhørssentra og fengsler. Gjennom intervjuer med tidligere fanger, dokumenterer organisasjonen hvilke former for tortur og mishandling som er mest utbredt. Under forhør har torturen som formål å bryte ned fangene. Senere blir tortur og mishandling brukt for å straffe fanger som bryter strenge fengselsregler. Kvinner er spesielt utsatt for voldtekt og andre former for seksualisert vold. Vi er nå dypt bekymret for forholdene Su Su Nway soner under. I oktober 2005 ble hun dømt til 20 måneders fengsel etter en anklage om ærekrenkende språkbruk mot lokale myndigheter. Dommen handler om politikk. Su Su Nway er ungdomspolitiker i partiet Den nasjonal liga for demokrati, som ledes av Aung San Suu Kyi. For et år siden klaget hun sitt lokale kommunestyre inn for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO etter at landsbyboerne var blitt tvunget til slavearbeid. I fjor vant Su Su Nway frem i retten. I år kom reaksjonen. Su Su Nway lider av en hjertelidelse og er avhengig av medisiner. Så vidt vi forstår har hun verken tilgang på medisiner eller behandling i fengslet. Tortur kan etterlate dype fysiske spor, men de psykiske ettervirkningene er ofte vel så alvorlige. Tidligere fanger har fortalt hvordan de føler seg satt på sidelinjen i forhold til samfunnet, hvordan de har mistet troen på andre mennesker, og hvordan omgivelsene unngår dem av frykt for å bli stemplet for kontakt med opposisjonelle. De føler seg ydmyket som følge av torturen de er blitt utsatt for, men også skyldige for at de ikke lenger makter å ta ansvar for eget og andres liv. Ifølge AAPPB sliter mange med symptomer som sinne og irritasjon, depresjoner, mareritt, søvnforstyrrelser og hukommelsessvikt.

DEN MEST BERØMTE av Burmas politiske fanger er Aung San Suu Kyi. I til sammen mer enn 10 år har hun sittet i husarrest siden hun tok over lederskapet i demokratibevegelsen og ble fengslet for første gang i 1989. Det er gått 14 år siden hennes ektemann og to sønner kom til Oslo for å ta imot Nobels fredspris på hustruen og morens vegne. Aung San Suu Kyi er den eneste nålevende nobelprisvinner som sitter innesperret. Hun holdes isolert, kun med ukentlige besøk av lege. Heller ikke Den internasjonale Røde Kors-komiteen har tillatelse til å besøke henne. Vi ser frem til den dagen Aung San Suu Kyi kan komme til Oslo for å holde sitt nobelforedrag. Men det ser dystert ut. For få dager siden gjenopptok Burmas generaler nok en gang arbeidet med å gi landet en ny grunnlov. Prosessen har pågått i 12 år, men er en absurd eksersis. Aung San Suu Kyi og andre politiske ledere er utelukket fra å delta. All kritikk er forbudt. De som deltar må sverge på at de godtar de rammene generalene har lagt for alt fremtidig politisk virke i landet, ikke minst at militæret fortsatt skal ha den førende rollen i alt samfunnsliv.

DAGENS grunnlovsprosess er ikke veien til demokrati for Burma. Verdenssamfunnets anbefalinger til generalene er entydige. Det finnes ingen løsning utenom å gjenoppta samtalene med opposisjonen og inkludere demokratibevegelsen i det politiske reformarbeidet. Nasjonal forsoning lar seg ikke oppnå når kritikere blir trakassert og fengslet. Løslatelse av politiske fanger må ha høyeste prioritet. For Aung San Suu Kyi, Su Su Nway, Thet Win Aung og Burmas andre politiske fanger haster det med frigivelse. Den 9. desember overrekker vi AAPPBs rapport til Utenriksdepartementet. Det internasjonale samfunnet må snarest mulig samles om en felles og koordinert tilnærming for å løsne det politiske grepet Burma lider under. For at politiske reformer skal være meningsfulle, må det være et minstekrav at politiske fanger blir løslatt. Her må Norge være en pådriver.