Kvalitet: Vi skal sørge for at vurdering av undervisningskompetanse blir tatt like seriøst som vi i dag tar vurdering av forskningskompetanse, skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Endre Vellene / Dagbladet 
Kvalitet: Vi skal sørge for at vurdering av undervisningskompetanse blir tatt like seriøst som vi i dag tar vurdering av forskningskompetanse, skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Endre Vellene / Dagbladet Vis mer

Debatt: Høyere utdanning

Innfører meritteringsordning for gode undervisere

Hele poenget med ordningen er at undervisningsinnsats skal anerkjennes av ledelsen ved universitetet eller høyskolen i større grad enn i dag.

Meninger

I dag legger regjeringen frem en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Der krever vi at alle universiteter og høyskoler i løpet av to år innfører en meritteringsordning for å verdsette gode undervisere.

Inger Merete Hobbelstad frykter at de som kommer til å nå opp, er de som klarer å «presentere seg selv som en glimrende underviser overfor kollegaer», fremfor de som faktisk er det.

Hele poenget med ordningen er at undervisningsinnsats skal anerkjennes av ledelsen ved universitetet eller høyskolen i større grad enn i dag. At gode undervisere får mer tid og ressurser til å drive utviklingsarbeid. Og at det blir et system for å løfte frem og dele god undervisningspraksis.

Det vil ikke naturligvis ikke være nok å «ha papirene i orden», slik Hobbelstad frykter – du må kunne vise at du er en god underviser i praksis også og dele dine metoder med andre. Vi skal sørge for at vurdering av undervisningskompetanse blir tatt like seriøst som vi i dag tar vurdering av forskningskompetanse. Og i forskningen hjelper det lite om du selv mener du er en fremragende forsker, dersom dine fagfeller mener det motsatte.

Grunnen til at vi løfter frem eksemplene ved UiT–Norges arktiske universitet og Universitetet i Bergen, hvor det gis ekstra lønn for status som merittert underviser, er ikke at vi tror fagfolk lar seg belønne til bedre undervisning, men at det er en håndfast måte å vise at universitetene mener alvor. Det er en synlig prioritering av knappe ressurser som kunne vært benyttet til noe annet. Mer forskning, for eksempel.

Like lite som vi tror at gode fagfolk lar seg motivere av økt lønn alene, tror vi heller ikke de lar økt lønn fortrenge den motivasjonen de får av å bli anerkjent at studenter, kolleger og ledere.

Hobbelstads løsning er i stedet «å legge større vekt på formidlingsevne og prøveforelesning ved nyansettelser». Det ene behøver ikke å utelukke det andre. I kvalitetsmeldingen sier vi at det skal stilles krav om utdanningsfaglig kompetanse ved ansettelse i alle faglige stillinger.

Jeg skulle likt å se reaksjonen fra alle gode undervisere, dersom vi la frem en kvalitetsmelding uten å gjøre noe konkret for å løfte undervisningens status. Dette handler ikke om å prakke mer pedagogisk teori på høyt utdannede profesjonelle, slik Hobbelstad frykter–men å anerkjenne dem for det de allerede er gode til.