BLE UTPEKT: Robin Dahlén (24) og Christian Karlsson (26) var fem og sju år da de fikk skylden for å ta livet av Kevin Hjalmarsson (4) i Arvika i Sverige. FOTO: TT / NTB Scanpix
BLE UTPEKT: Robin Dahlén (24) og Christian Karlsson (26) var fem og sju år da de fikk skylden for å ta livet av Kevin Hjalmarsson (4) i Arvika i Sverige. FOTO: TT / NTB ScanpixVis mer

«Saken Kevin»

Inngikk en pakt og holdt knallhardt på sin mørke hemmelighet i 19 år. Derfor rystet drapet på Kevin hele Norden

Forteller om livet etter de ble utpekt som drapsmenn i en alder av fem og sju år.

(Dagbladet): I går ble den mye omtalte SVT-dokumentaren «Saken Kevin» gjort tilgjengelig for norske seere på hjemmesidene til NRK.

I den tre timer lange miniserien går journalistene grundig gjennom politiarbeidet og etterforskningen som ble gjort i kjølvannet av det brutale drapet på Kevin Hjalmarsson (4) i Arvika, sørvest i Sverige, som rystet Norden august 1998.

Var fem og sju år

I dokumentaren står de to brødrene som til slutt fikk skylden for å ta livet av Kevin, Robin Dahlén (24) og Christian Karlsson (26), sentralt. For første gang står de fram og lar seg intervjue. De var fem og sju år gamle da svensk politi erklærte dem som drapsmenn ved å fortelle Sverige at de hadde tilstått drapet.

FAKSIMILE: Dagbladet november 1998.
FAKSIMILE: Dagbladet november 1998. Vis mer

I kjølvannet av SVTs kraftige skyts i retning skyldspørsmålet og myndighetenes behandling av brødrene 19 år etterpå, har de gått ut i svensk media om hvordan det har vært å leve med den mørke hemmeligheten, og om hvordan livet utspilte seg etter at «Kevin-saken» ble avsluttet.

I et omfattende intervju med svenske Expressen forteller familien at de i oktober 1998 ble flyttet til en leilighet tilhørende psykiatriavdelingen ved sykehuset i Karlstad. Etter hvert ble familien flyttet til et døgnbemannet behandlingshjem i Karlstad-området, hvor de bodde i halvannet år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Holdt alt hemmelig

Etter to år ble de utskrevet og sosialtjenesten kom fram til at foreldrene skulle splitte brødrene. Mamma Annika tok med seg Karlsson , og pappa Weine tok seg av Dahlén. Familien tok en avgjørelse på at ingen skulle få vite om alt de hadde vært gjennom sammen. Saken skulle kun diskuteres dem imellom.

Hemmelighetspakten har vært tung å bære, forteller Robin Dahlén til Expressen. Allerede som tiåring begynte han å stille spørsmål ved hva han har vært i gjennom og om han var skyldig. Som 15-åring gjorde han det bra på skolen og i idrett, men samtidig leste han alt han kom over av informasjon om Kevin-saken.

OVERSIKTSBILDE: Faksimile fra Värmlandspolitiets rapport viser Dottevik i Arvika. Kevin ble funnet død ved vannkanten på en palle. Foto: Svensk politi
OVERSIKTSBILDE: Faksimile fra Värmlandspolitiets rapport viser Dottevik i Arvika. Kevin ble funnet død ved vannkanten på en palle. Foto: Svensk politi Vis mer

Etter hvert kom selvmordstanker og depresjon, og på videregående ble dataspill redningen. Han sperret seg mye inne på rommet.

- Eks-kjæresten min, som jeg var sammen med i over tre år, fikk aldri vite noe. Jeg kunne sitte foran datamaskinen og lete etter fakta om saken, samtidig som hun var på kjøkkenet eller ute av huset, forteller han.

Ville være alene

- Det kom til et punkt hvor det ikke spilte noen rolle hva jeg gjorde. Jeg kom alltid til å være han som drepte sin bestevenn som liten. Jeg ville bare stenge meg selv inne og være alene, fortsetter Robin Dahlén.

Etter at SVT-dokumentaren ble sendt har livet forandret seg betraktelig, forteller brødrene. Fra å tenke at alle som så på dem «visste noe», føler begge seg nå lettet, og er klare til å se framover.

Christian Karlsson har blant annet slitt med store søvnvansker, og i likhet med broren brukt masse tid på å søke etter svar på hva som egentlig skjedde i Arvika for snart 20 år siden.

BEVIS: En sokk og et par sandaler tilhørende Kevin ble funnet. Foto: Svensk politi
BEVIS: En sokk og et par sandaler tilhørende Kevin ble funnet. Foto: Svensk politi Vis mer

- Noe var veldig feil

Særlig fikk granskningsrapporten som journalisten Nina Hjelmgren skrev på oppdrag for politiet i Värmland i 1999 og 2000 ham til å tenke, forteller Karlsson.

- I alle år jeg tenkt at det ikke var oss som gjorde det. Når jeg ikke fikk svar på hvordan politiet mente det var oss kunne forsterket den følelsen seg ytterligere. Det er noe som var veldig feil.

Dagbladet har funnet rapporten, og i «Kevin-saken: En gjennomgang av politiets etterforskning i Arvika høsten 1998» (PDF), skriver Hjelmgren om sakskomplekset sett fra politiets side.

- Ingen tvil

Blant annet får sakens sjefsetterforsker, Rolf Sandberg, som selv var med i arbeidet med rapporten, skryt for arbeidet med å få guttene til å tilstå. De nevnes ikke ved navn, men i kapittelet «Sannheten» fastslås det at barna erkjente ugjerningen, og at riktig konklusjon ble fattet:

«I det siste avhøret med brødrene den 26. og 27. oktober, var det ingen tvil om at de var gjerningsmennene. Når sjuåringen til slutt fortalte at han var med å drepe Kevin og ikke lengre skyldte på sin lillebror, var det som om 20 kilo lettet fra den lille guttens skuldre, ifølge Rolf Sandberg som aldri tidligere har sett et lite barn bli så «frigjort».»

BLIR AVHØRT: Fem år gamle Robin avhøres av sjefsetterforsker Rolf Sandberg. Etter at videoklippene ble offentliggjort av SVT har politiet fått massiv kritikk. Foto: Skjermdump / NRK / SVT
BLIR AVHØRT: Fem år gamle Robin avhøres av sjefsetterforsker Rolf Sandberg. Etter at videoklippene ble offentliggjort av SVT har politiet fått massiv kritikk. Foto: Skjermdump / NRK / SVT Vis mer

I dokumentaren «Saken Kevin», via bevis og filmopptak som aldri før er framlagt, kommer det imidlertid fram hvordan politiet presser guttene i timeslange utspørringer med ledende spørsmål.

Guttene ble lovet fordeler, som å få prate med mor, om de holdt ut og fortalte hva som hadde skjedd.

BOD: Her fant bestefaren sykkelen til Kevin. Drapsåstedet skal være i området bak boden. Foto: Svensk politi
BOD: Her fant bestefaren sykkelen til Kevin. Drapsåstedet skal være i området bak boden. Foto: Svensk politi Vis mer

Ble avhørt 31 ganger

Det siste avhøret i slutten av oktober 1998, som ga politiet tilståelsen de lente seg på, ble ikke filmet, viser det seg. Brødrene ble avhørt 31 ganger, og de var med etterforskerne tilbake til åstedet hele tre ganger, forteller SVT.

I dokumentaren blir Rolf Sandbergs etterforskningsteknikker plukket fra hverandre. I ettertid har den kjente professoren i kriminologi, Leif GW Persson, slaktet avhøresmetodene, og vurdert dem som «grov, straffbar psykisk mishandling av barn».

Kevin-saken

16. august 1998 blir, Kevin Hjalmarsson (4), funnet død på en trepalle i sivet langs vannkanten i Dottevik i Arvika, sørvest i Sverige. Gutten hadde da vært savnet i noen få timer, og ble funnet av sin egen bestefar.

ÅSTEDET: Disse pinnene skal ha blitt brukt til å kvele Kevin. Foto: Svensk politi
ÅSTEDET: Disse pinnene skal ha blitt brukt til å kvele Kevin. Foto: Svensk politi Vis mer

Det som etter hvert ble kjent som «Kevin-saken» rystet Sverige, og hele Skandinavia i tida etterpå.

Politiet trodde først det dreide seg om en ulykke, men det viste seg at fire år gamle Kevin var mishandlet og drept, dødsårsaken var kvelning med en pinne.

Robin Dahlén og Christian Karlsson hadde fortalt sin egen far at de hadde sett Kevin bli drept, og ble deretter forhørt av etterforskerne.

Aldri dømt

Til slutt konkluderte politiet med at de to brødrene hadde tilstått, og saken ble avsluttet. Det var ingen tekniske bevis i saken, og guttene hadde ingen advokat.

FLYTTET: Kevin ble så flyttet og lagt på denne trepallen i vannkanten. Foto: Svensk politi
FLYTTET: Kevin ble så flyttet og lagt på denne trepallen i vannkanten. Foto: Svensk politi Vis mer

Ifølge rapporten fra 2000 hadde politiet tre teorier i jakten på mulige gjerningsmenn: «Pedofilisporet», «slektningssporet» og til slutt «barnesporet». Sistnevnte teori ble initiert av Rolf Sandberg.

Brødrene ble utpekt som skyldige, men aldri dømt på grunn av sin unge alder. Ny informasjon har sørget for at saken er gjenopptatt, nesten 20 år senere.

Brødrenes advokat har tidligere sagt at han er overbevist om at en tilståelse egentlig ikke finnes.

- Det er et viktig første skritt mot å gi disse to brødrene en oppreisning for hva de har gjennomgått, uttalte advokat Thomas Olsson.