Innholdsløs og uspennende

Usedvanlig tilgjort «krim»

BOK: Tor Edvin Dahl sender sin prestedetektiv Pernille Linde til Namibia, hvor hun umiddelbart faller for en toppolitiker, får en hemmelig diskett og blir vitne til et mord.

Men med det utgangspunktet: Hvorfor har da romanen blitt så uspennende og innholdsløs?

Seminar

Det er to årsaker til at Pernille prest reiser til Namibia: Hun skal være med på et teologisk seminar, og hun skal gjenoppta kontakten med Roger, IT-ekspert og hobbytransvestitt.

Men ingenting blir som hun har tenkt, for Roger er lite imøtekommende og nærmest avvisende mot henne, mens det store, internasjonale seminaret er avlyst.

Nervepirrende

Det er begynnelsen på en av de mest affekterte og minst spennende kriminalromanene jeg noensinne har lest. Faktisk virker det som om Tor Edvin Dahl har kommet på selve intrigen under skrivingen, så tilgjort og anstrengt er handlingen.

Flere steder finnes det tilløp til nervepirrende hendelser, men hver gang flater de ut i ingenting, og denne mangelen på et egentlig innhold gjør hele romanen frustrerende diffus.

Tomt

Men det mest irriterende er at ingen av personene i boka oppfører seg på en naturlig eller normal måte.

Når Pernille finner liket av en mann som hun kjenner, har hun ingen egentlig reaksjon på oppdagelsen, bare noen overflatiske tanker.

Og omtrent alle spørsmål som personene stiller hverandre, besvares med ordene nei, vet ikke eller kanskje. Det er mulig det ligger noe dypsindig bak denne framgangsmåten, men for denne leseren blir det bare tomt.