ANMELDELSE: Fatwaen mot Salman Rushdie etter utgivelsen av hans mesterlig uttenkte «Sataniske vers» på slutten av 80-tallet, ble innledningen til en «kulturkamp» som ser ut til å bre seg til stadig flere områder. Vi strever med å forstå den.
Både årsaker og virkninger i denne kulturkampen er vanskelige å få tak på, og det er ingen gitt å spå hvordan dete skal gå. Vi får håpe det beste: forståelse, toleranse, fornuft og framskritt.
Pakistansk blasfemi Etter Rushdie-fatwaen er noen av de sentrale begivenhetene de danske (og svenske) karikaturene, drapet på Theo Van Gogh etter hans etsende film, al-Quaidas spektakulær-terrorisme, men kanskje like viktig: enkelte muslimske eliters forsøk på å allmenngjøre den pakistanske blasfemiforståelsen og åpne for at en religion i seg selv, og ikke bare de troende, kan oppleve seg krenket.
Dette handler også om migrasjon fra autoritære regimer, kvinneundertrykking, parallellsamfunn, ulike folkemord, elitenes arroganse og samklangen mellom kulturelle og økonomiske hegemonier. Det handler om krig. Om angrep med ubemannede fly. Og det handler om en høyt elsket og dypt fryktet ressurs: Petroleum.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger