Innholdsrikt og godt

Stort og svært innholdsrikt leksikon

BOK: 984 artikler om verdens viktigste rock- og popartister fordelt på 1219 sider - Jon Vidar Bergans bok er en virkelig koloss, men det er også en høyst imponerende koloss. Den kan trygt anskaffes av alle som er mer enn middels interessert i rock og beslektede musikkformer, dette er ei bok man kan sitte og bla fram og tilbake i timevis (for ikke å si dagevis).

Ambisiøst

«Jeg bestemte meg for å skrive et mest mulig feilfritt rockeleksikon, fordi jeg lenge hadde irritert meg over alle unøyaktighetene i andre oppslagsverk», skriver Jon Vidar Bergan i forordet. Det er en seriøs ambisjon, for det er umulig å unngå feil når en tar for seg et så enormt fagfelt og skal ha med så mange detaljer. Men ut fra de stikkprøvene undertegnede har gjort, er feilene som måtte finnes i leksikonet bare bagatellmessige.

Solide saker

Dette er jevnt over solide saker, komprimert kunnskap fra rockens spede begynnelse og framover til årtusenskiftets store navn. Artiklene er kortfattede og tettpakkede, og ingen får ufortjent mye plass i forhold til andre. Men mange vil nok likevel savne en del ferskere og aktuelle artister som Franz Ferdinand, Muse, The Mars Volta og Libertines/Babyshambles, særlig når man finner egne oppslag om fotnotenavn som Little Steven, Mungo Jerry eller australske Flash and the Pan.

Diskografier

Bergan har slått sammen diskografier og bandbesetninger, noe som ikke alltid blir like oversiktlig når band har eksistert i 30 år og skiftet medlemmer ukentlig. Du skal holde tunga rett i munnen når du leser gjennom albumdiskografien til The Cure eller Jethro Tull eller The Fall, ved uforsiktig lesning skal det godt gjøres å vite hvem som var med på hvilket album.

Nerdemodus

Som man skjønner må enhver anmelder sette seg i ekstrem nerdemodus for å takle oppgaven med å vurdere «Store rock- og popleksikon». Men det er slett ikke mange glipper her, og de fleste er av ren teknisk art. I diskografiene til for eksempel Lynyrd Skynyrd og John Mayall er det typografiske feil som er stygt forvirrende. Ellers er Bergan stort sett pinlig nøyaktig med å gjengi artistenes fulle navn, som at Mike Dirnt i Green Day egentlig heter Michael Ryan Pritchard, men han har ikke fått med at Kim Deal i Pixies egentlig heter Kimberley Ann Deal. På den annen side, trenger vi egentlig å vite det - eller sitte med kunnskapen om at Chris Rea heter Anton til mellomnavn?