Innkjøpsordningen endres

Lederen for Norsk kulturråd vil forandre innkjøpsordningen. - Det er på tide at den revideres og tilpasses dagens situasjon, sier Ole Jacob Bull.

- Innkjøpsordningen kan virke komplisert og gammeldags. Og den er like mye et økonomisk håndslag til forleggerne som til forfatterne, hevder Bull.

55 mill. kr

Hvert år bruker Kulturrådet rundt 55 millioner kroner på å kjøpe inn ny norsk og oversatt litteratur til bibliotekene. Bøker for voksne blir kjøpt inn i 1000 eksemplar.

Ordningen har ikke gjennomgått store endringer siden den ble opprettet i 1965. Nå arbeider Kulturrådet med å sette sammen et utvalg av forskningsmiljøer som skal se på bokmarkedet i Norge.

- Situasjonen i bokbransjen har endret seg dramatisk siden 1965, sier Bull.

Aschehoug og Gyldendals kraftige oppkjøp av bokhandlere kan sette nye premisser for den kulturpolitiske støtten. Hvert år subsidieres det norske litterære system med 3,4 milliarder, inkludert momsfritaket.

- Spør du meg, henger bransjeavtalen i en tynn tråd. Hvis forlagene virkelig ønsker seg et fastprissystem, virker disse disposisjonene underlige. Det kan synes som om de planlegger ei ny framtid uten faste bokpriser, tror Bull.

Fagprosa også?

Kulturrådslederen er opptatt av at innkjøpsordningen skal fungere etter hensikten.

- Ordningen er viktig for forfatterne. Uten den ville bare ti prosent av dagens skjønnlitteratur blitt utgitt. Rekruttering og mangfold sikres, mener Bull.

Med jevne mellomrom sprenger Kulturrådet budsjettet for innkjøp av bøker, noe som går på bekostning av musikk og billedkunst.

- Spørsmålet er om vi bør ha en terskel for hvor mange bøker som bør kjøpes inn, sier Ole Jacob Bull.

På oppdrag fra Kulturrådet skal ei ekspertgruppe se nærmere på hele innkjøpsordningen, for eksempel om innkjøpsordningen også bør omfatte deler av fagprosaen, og hvordan e-boka vil virke inn på den statlige kulturpolitikken.