LIKEBEHANDLING: Utenlandske statsborgere i norske fengsler får ikke den rehabiliteringen de har krav på, skriver artikkelforfatterne. Bildet viser besøksrommet i det nye bygget på Ullersmo fengsel. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
LIKEBEHANDLING: Utenlandske statsborgere i norske fengsler får ikke den rehabiliteringen de har krav på, skriver artikkelforfatterne. Bildet viser besøksrommet i det nye bygget på Ullersmo fengsel. Foto: Tore Meek / NTB scanpixVis mer

Fengsler:

Innsatte i norske fengsler blir ikke likebehandlet

En av tre innsatte i norske fengsler er utenlandske statsborgere. Disse må få det samme rehabiliteringstilbud som norske innsatte.

Meninger

Mandag meldte NTB at 34 prosent av innsatte i fengsel er utenlandske statsborgere. Til tross for dette er norske fengsler overraskende lite tilpasset fangesammensetningen. Jussbuss møter klienter som opplever flere problemer fordi de ikke behersker norsk eller ikke er norske statsborgere. Særlig to forhold peker seg ut som problematiske: manglende mulighet til å kommunisere, og fravær av rehabilitering.

Behersker du ikke norsk, blir fengselstilværelsen straks mer komplisert. Likestilling og diskrimineringsombudets ferske rapport “Innsatt og utsatt” viser at enkelte innsatte som ikke snakker norsk får mindre tilgang til informasjon om rettigheter og plikter, og svekket soningsprogresjon. I rapporten kan vi lese at Kriminalomsorgen bruker Google Translate i stedet for tolk for å formidle informasjon til utenlandske innsatte. De som selv har brukt Google til å oversette, vet hvor feil det kan slå ut.

Ingrid Keenan. Foto: Marita Matthews Holmeset-Varpe
Ingrid Keenan. Foto: Marita Matthews Holmeset-Varpe Vis mer

Når Kriminalomsorgen ikke benytter tolk, blir det vanskelig for Jussbuss å oppnå en meningsfull kommunikasjon med våre klienter. Selv om vi som oftest finner måter å forstå hverandre på, gjerne ved hjelp av andre innsatte, er det ikke alltid vi får dette til. Rettighetene som de innsatte har krav på kan ha et komplisert innhold. Uten tolk kan nyansene i den informasjonen vi ønsker å gi gå tapt i oversettelsen. Når vi ikke kan kommunisere med våre klienter, vet vi ikke om deres rettssikkerhet blir ivaretatt.

Uten tolk får utenlandske innsatte lite kontakt med familien sin. Brytes båndene til den nære familien under soning, er det vanskeligere å fungere i samfunnet etter soning. Fengselet krever ofte at telefonsamtaler og besøk må foregå på et språk som betjentene kan kontrollere, heller enn å hente inn kvalifiserte tolker. Dette fører i mange tilfeller til at den reelle muligheten for samtaler med familie, barn og venner bortfaller fordi disse innsatte ikke snakker norsk eller engelsk. Jussbuss mener praksisen strider med retten til familieliv, som alle innsatte faktisk har.

Utenlandske innsatte opplever i tillegg at de gis et dårligere rehabiliteringstilbud enn norske innsatte. Programtilbud knyttet til for eksempel rusmestring, samt utdanning i fengsel foregår ofte på språk de ikke behersker. Ved ressursmangel ser Jussbuss en tendens til at fengslene prioriterer innsatte som skal tilbake til det norske samfunnet. Prioriteringen mangler hjemmel i lov. Straffegjennomføringslovens mål om rehabilitering skiller ikke mellom norske og utenlandske borgere. Når Jussbuss møter klienter som sitter på narkotikadommer opp mot ti år og kun tilbys å snekre paller, stiller vi oss tvilende til at fengselet oppfyller rehabiliteringsformålet. Soner du en lang dom, bør ikke statsborgerskap avgjøre om du for eksempel kan ta et fagbrev.

Kristina Davidsen. Foto: Marita Matthews Holmeset-Varpe
Kristina Davidsen. Foto: Marita Matthews Holmeset-Varpe Vis mer

Brudd på innreiseforbud og bruk og besittelse av narkotika, som er de vanligste straffebruddene for utenlandske statsborgere, straffes med lange dommer. Det er grunnen til at mange utlendinger sitter i fengsel til enhver tid. Mye av dette burde vært straffet betydelig mildere – noe kanskje ikke i det hele tatt. Når ressursene til rehabilitering og soningsinnhold ikke gjenspeiler antall innsatte, må det gjøres grep. Enten må antallet innsatte reduseres, eller så må det gis mer midler til Kriminalomsorgen.

Det er ikke holdbart at norske og utenlandske innsatte ikke blir likebehandlet. Med nok midler kan de tilrettelegge soningsforholdene. Da risikerer vi ikke et samfunn der utlendingene blir fengselsgjengangere og samfunnstapere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.