UNDER PRESS: Kompetanse og kapasitet for bærekraftig arealplanlegging i Kommune-Norge varierer fra god til mangelfull, skriver forbundsleder Dagfinn S. Hatløy i Naturviterne. Her et hyttefelt i Kvamsskogen, med Rondane i bakgrunnen. Foto: NTB Scanpix
UNDER PRESS: Kompetanse og kapasitet for bærekraftig arealplanlegging i Kommune-Norge varierer fra god til mangelfull, skriver forbundsleder Dagfinn S. Hatløy i Naturviterne. Her et hyttefelt i Kvamsskogen, med Rondane i bakgrunnen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Naturforvaltning

Innsigelse i arealsaker er blitt det store FY-ordet

Norge har hatt en god tradisjon for kunnskapsbasert forvaltning av våre rike naturressurser. Men det er under press.

Meninger

Naturforvaltning - et spill for galleriet? Det spør kronikkforfattere fra to norske utkantkommuner i Dagbladet 19. desember. Forfatterne sitt behov for å være anonyme er i seg selv et varsel om at naturverdier i kommunal arealplanlegging står svakere enn vi tror.

Dagfinn Svadberg Hatløy.
Dagfinn Svadberg Hatløy. Vis mer

Norge har en ambisiøs plan- og bygningslov (pbl), vår viktigste areallov. Den skal sikre medvirkning fra innbyggere, vekst og vern, inkludert naturmangfold for kommende generasjoner. I følge formålsparagrafen pbl § 1-1 skal loven «fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner».

Hvordan står det egentlig til med respekten for kunnskap om natur og miljø i kommunal arealforvaltning? Innsigelse, det som er ment å være et legitimt verktøy for nasjonale myndigheter til å ivareta nasjonale interesser i arealplanleggingen, blir jevnlig av nasjonale politikere omtalt som det store FY-ordet, og fra regjeringspolitikere. Det er i praksis å snakke ned samfunnsoppdraget og jobben til sitt eget embetsverk, f. eks hos Fylkesmennene.

Norge har hatt en god tradisjon for kunnskapsbasert forvaltning av våre rike naturressurser. Men det er under press. Både politisk og faglig. Fem år med ostehøvelkutt (ABE-reformen) i statsbudsjett har gått utover årsverk i statlig miljøforvaltning. Kompetanse og kapasitet for bærekraftig arealplanlegging i Kommune-Norge varierer fra god til mangelfull. Fagforeningen Naturviterne har medlemmer med virke innen natur- og arealforvaltning både i stat og kommune. Våre medlemmer har meningsfullt arbeid for bærekraftig vekst og vern i norske kommuner, men opplever til tider at kunnskap om natur og miljø i for liten grad blir respektert og vektlagt i viktige valg om arealbruk. Det er kanskje ikke overraskende.

Det kan være vanskelig for en kommunepolitiker å sanke store mengder velgerstemmer ved å si nei, selv om et nei alltid er ja til noe annet. Være den som gjorde at boligfeltet, hytte- eller næringsområde kom i nabokommunen fordi i min kommune prioriterer vi naturverdier, strandsone eller jordvern.

Kronikkforfatterne i Dagbladet 19. desember og 20. november nevner «Fylkesveg 47-saken» på Karmøy i Rogaland. Det er en sak der hensyn til viktige naturverdier vedtatt i lov, naturmangfoldloven, opplagt ble lagt til side. Saken gjelder brutal nedbygging av viktige naturverdier som kystlyngvei, naturreservat, hubro og jordvern for ny veg med et tvilsomt begrunnet trafikkbehov. Kommunal – og moderniseringsdepartementets ja-avgjørelse i saken inneholdt ingen vurderinger etter naturmangfoldloven, konstaterte Sivilombudsmannen 28. august 2018. Det er lite tillitsvekkende fra vårt øverste forvaltningsnivå, departementet - fra en regjering som høyt og ofte snakker om viktigheten av kunnskap. Sivilombudsmannen stilte blant annet spørsmål ved den store vekten departementet hadde lagt på hensynet til det kommunale selvstyret i en sak hvor det foreligger nasjonale interesser og kom fram til at departementets vedtak ikke oppfylte kravet i naturmangfoldloven § 7.

Denne måneden legger Riksrevisjonen fram en rapport om «Effektivitet ved behandling av innsigelser i plansaker». Målet med revisjonen er å undersøke hvordan innsigelsesinstituttet fungerer som verktøy for å ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser i kommunal arealplanlegging, og hvordan fylkesmennene bidrar til at ulike interesser blir ivaretatt og sett i sammenheng i planprosessene gjennom rollene som samordner og mekler. Naturviterne venter i spenning på rapporten. Vi vil sikkert få funn om hvordan naturverdier blir ivaretatt i den kommunale arealplanleggingshverdagen. La 2019 bli et år for faglighet og kunnskap i areal- og naturforvaltningen der dedikerte fagfolk i by og bygd trygt kan delta åpent i debatt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.