Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Innsynet i landssvik

Ingress

Meninger

I går ble Landssvikarkivet i Riksarkivet åpnet for allmennheten. Det er et enormt historisk materiale som nå gjøres tilgjengelig. I arkivet er det samlet vel 90000 landssviksaker og 350 krigsforbrytersaker. Sakene gjelder politietterforskning og rettsbehandling av personer som var mistenkt for å ha støttet den nazistiske okkupasjonsmakten. Noe over halvparten av de mistenkte fikk en rettslig reaksjon. Om lag 20000 fikk dom. I underkant av 29000 fikk straffereaksjon i form av forelegg.

Disse tallene er mer enn statistikk. De sier noe viktig om landssvikets omfang og dybde. Praktisk talt hver eneste familie her i landet er på en eller annen måte berørt av at slektninger var med i NS eller samarbeidet med tyskerne på annen måte. I mange familier har skammen blitt holdt skjult, eller alvorsgraden neddempet. Samtidig har barn av NS-folk og landssvikere blitt mobbet for foreldrenes gjerninger. Å brennemerke barn som ikke hadde noe ansvar, er en av skamplettene ved oppgjøret etter krigen. Til sammen står vi altså overfor et stort og tungt historisk traume som vi ennå ikke er kommet over. Den store mengden litteratur om krigen som stadig utgis, er også et tegn på det.

Noen frykter at en åpning av Landssvikarkivet også vil åpne gamle sår og medføre ny mobbing av uskyldige. At noen vil oppdage ubehag, er hevet over tvil. Noen familier vil finne ut at nære slektninger begikk handlinger som var langt verre enn de hadde forestilt seg. For andre vil landssviket komme som en overraskelse. Likevel er vi ikke i tvil om at det er riktig å åpne arkivene nå. Det er 75 år siden Tyskland okkuperte Norge og 70 år siden frigjøringen. De som befant seg i arkivet har hatt vern i seksti år eller mer når det gjelder uønsket innsikt eller offentliggjøring.

Nå må det telle mer at arkivet er en hovedkilde til en svært viktig del av norsk historie. Når disse arkivkildene åpnes for alle, kan vi også få en mer informert debatt om et svært vanskelig tema. Ikke minst øker muligheten for å verifisere eller avkrefte opplysninger knyttet til okkupasjonstida. Skal vi lege sårene og få til en forsoning, krever det en åpenhet som også trekker fram vanskelige sannheter. Tildekking av landssviket, nazismen eller rettsoppgjøret, er ingen vei å gå.