Underholdskrav gjør det vanskeligere for kvinner enn menn å få familiegjenforening, skriver artikkelforfatteren.
FOTO: SCANPIX
Underholdskrav gjør det vanskeligere for kvinner enn menn å få familiegjenforening, skriver artikkelforfatteren. FOTO: SCANPIXVis mer

Inntektskrav rammer kvinner

Kvinner som søker familiegjenforening får oftere avslag.

Kvinner i Norge som søker familiegjenforening med utenlandsk ektefelle får oftere avslag enn menn. Skal det være sånn i likestillingslandet Norge?

Alle europeiske land praktiserer i dag et underholdskrav for familieinnvandring - det vil si at for å få familiegjenforening må man ha en visst inntekt. I Norge er kravet lønnstrinn 8, eller 232 400 kr i året. Mens utgangspunktet for underholdskrav var at innvandrere ikke skulle være staten til last, har de i den seinere tid også blitt brukt til å oppmuntre til selvforsørgelse og deltakelse i arbeidslivet, og til å forhindre tvangsekteskap ved å sørge for at den norske ektefellen er en voksen, selvstendig økonomisk aktør.

Alt dette er legitim politikk. Men det er to viktige innvendinger. For det første vet vi ikke om underholdskrav er effektive. Forskning fra Norge og Nederland tyder på at inntektskrav kan være negative for integreringen, blant annet ved at de oppmuntrer folk til avbryte lange studieløp for å ta seg arbeid de ellers er overkvalifisert til. Vi vet heller ikke om underholdskrav bidrar til å hindre tvangsekteskap. For det andre gjør underholdskrav det vanskeligere for kvinner enn for menn å få familiegjenforening.

Det er ulike grunner til at folk får avslag på familiegjenforening, men en viktig grunn er at underholdskravet ikke er oppfylt. Arbeidsmarkedet er dessverre ikke er likestilt. Kvinner jobber oftere deltid eller i lavtlønnede yrker, og vil derfor på generelt grunnlag ha større problemer med å oppfylle slike krav.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I alle åra fra 2007 til 2011 fikk en større andel kvinner enn menn avslag på søknad om gjenforening med utenlandsk ektefelle. Forskjellen økte etter at den nye utlendingsloven ble innført i 2010. I 2009 fikk 17 prosent av utenlandske kvinner som søkte familiegjenforening med menn i Norge avslag. I 2010 økte dette til 21 prosent.

Samtidig fikk 30 prosent av mennene som søkte om å bli gjenforent med kvinner i Norge avslag i 2009, og 44 prosent i 2010. Altså, om man er en kvinne i Norge og søker familiegjenforening med en mann, er ikke oddsene for innvilgelse så veldig mye bedre enn om man kastet kron og mynt.

Men hvorfor har den nye loven hatt et så skjevt utslag? De nye reglene vektlegger ikke bare inntekt, men stabil inntekt over tid. Man må ha tjent nok penger også året før søknaden fremmes. Fordi kvinner oftere har ansvar og omsorg for barn kan det være vanskeligere for dem å oppfylle krav om stabil inntekt over tid.

Ingen andre europeiske land har inntektskrav som på samme måte ser bakover i tid. EU-domstolen har også slått fast at familiegjenforening ikke kan avslås bare på grunn av for lav inntekt - hver sak må vurderes individuelt. Da kan man ta høyde for eventuell midlertidig sykdom og liknende, noe som i dag kan føre til avslag i Norge. Videre lar for eksempel Frankrike begge ektefellers inntekt teller med i beregningen.

Dette er et viktig poeng: når Norge krever at ektefellen i Norge alene skal oppfylle kravet, gjøres det i likestillingens ånd - man skal oppmuntre til selvforsørgelse blant unge personer. Men samtidig bygger man opp under den motstridende, og gammeldagse, normen der familien har en eneforsørger (mannen) og en omsorgsperson (kvinnen) som ikke jobber.

Justisminister Faremo har sagt at familiegjenforeningsreglene skal revurderes i nær framtid. Dette kommer etter mange oppslag i media om mer eller mindre absurde avslag, ofte på grunn av regelen om tidligere inntekt. Vi kan håpe at kjønnsperspektivet kommer med i vurderingen.