LEDER: SSB-forsker Ådne Cappelen er leder av Det tekniske beregningsutvalget (TBU). Her legger han fram den foreløpige utgaven av deres rapport i forkant av lønnsoppgjørene i 2016. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
LEDER: SSB-forsker Ådne Cappelen er leder av Det tekniske beregningsutvalget (TBU). Her legger han fram den foreløpige utgaven av deres rapport i forkant av lønnsoppgjørene i 2016. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Teknisk beregningsutvalg:

Inntektsoppgjørets vaksine mot «alternative fakta» fyller 50 år

Og jubilanten er fortsatt relevant.

Kommentar

Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene. Om navnet påkaller oppmerksomhet, er det i så fall på grunn av hvor slående kjedelig det er. «Ingenting spennende å se her», kan man nesten høre det rope. Men selv om utvalgsnavnet, ofte forkortet til TBU, ikke gir noen lovnader om oppsiktsvekkende avsløringer og spennende funn, er det et av de mange viktige tannhjulene som er avgjørende for at den norske modellen skal gå rundt.

Utvalgets viktighet kunne ikke blitt understreket tydeligere enn av hvem som dukket opp da Arbeid- og sosialdepartementet i går inviterte til 50 års jubileum for utvalget. På talerlista stod navn som arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, LO-leder Hans Christian Gabrielsen, NHO-direktør Kristin Skogen Lund og sentralbanksjef Øystein Olsen.

I 50 år har utvalgets arbeid vært en garanti for felles forståelse av forholdene i norsk økonomi blant partene i arbeidslivet. Som en vaksine mot alternativ virkelighetsforståelse og hete konflikter om selve fakta som ligger til grunn, har TBU slik vært med på å muliggjøre frontfagsmodellen og den kollektive lønnsdannelsen vi har i Norge.

Når arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene møtes til forhandlinger, er de allerede blitt enige om kartet som beskriver terrenget de skal manøvrere innenfor. Det gjør forhandlingene lettere og mindre konfliktfylt, og bidrar til den tilliten som kreves for en vellykket samordnet lønnsdannelse.

Denne tilliten til TBUs tall skyldes ikke minst den brede sammensetningen. Deltakende i utvalget er representanter fra partene i arbeidslivet, Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Statistisk sentralbyrå. Det betyr at alle parter har et eierskap til det opptegnede «kartet».

Konsensusen rundt Teknisk beregningsutvalg som en nøytral leverandør av fakta har likevel ikke skjermet det fra debatt. Gjennom åra har tallene vært beskyldt for å være for fordelaktig for både arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Senere har også selve frontfagsmodellen, at lønnsveksten i resten av samfunnet skal følge lønnsveksten for de ansatte i konkurranseutsatt sektor, blitt kritisert for å fryse lønnsstrukturer.

I dag er utvalget også dratt inn i debatten om den pågående omorganiseringen av Statistisk sentralbyrå, som leverer både grunnlagsdata og prognoser til utvalget. Tidligere har både NHO og LO offentlig uttrykt sin bekymring for at omorganiseringen skal svekke SSBs bidrag til utvalget, og under sin innledning i går gjentok LO-lederen at de følger prosessen nøye.

At partene i arbeidslivet blander seg inn i hvordan SSB organiserer interne forhold og hvilke faglige veivalg byrået tar, kan på sikt bidra til å svekke SSBs nøytrale rolle, og må ikke trekkes for langt. Men det viser også hvorfor det er et behov for et teknisk beregningsutvalg, også de neste 50 åra.

For den faglige og teknologiske framgangen de siste 50 åra har ikke bare gjort statistikk og prognoser bedre. Tilgjengeligheten og utvalget av metoder har også økt, noe som blant annet motiverer SSBs omorganisering. Da er det minst like avgjørende som for 50 år siden at partene setter seg ned sammen også før inntekstoppgjørene, og blir trygge på kartet de skal bruke til å manøvrere gjennom forhandlingene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook