VENNER PÅ VEIEN:  Åge Aleksandersen er intervjuet i «Tusen bitar», og som forteller med stor hengivenhet om vennskapet med Afzelius.
VENNER PÅ VEIEN: Åge Aleksandersen er intervjuet i «Tusen bitar», og som forteller med stor hengivenhet om vennskapet med Afzelius.Vis mer

Inntil Afzelius

Kvinnene, vinen og sangen spiller så klart viktige roller i «Tusen bitar». Og hjertet som går i stykker.

FILM: Åpenheten er det mest bemerkelsesverdige. I «Tusen bitar» snevrer et mykt dokumentarfilmnett seg sammen rundt Bjørn Afzelius, flettet av en regissørduo som åpenbart vil den avdøde hovedpersonen vel.

Kanskje er det denne underliggende ømheten som er noe av grunnen til at de har fått den folkeforgudede svenske artistens venner, barn og ekskjærester til å snakke ut om hvem han var og hva han kjempet med. Konsertopptak, arkivbilder og reportasjebilder fra vennenes liv i dag veksler med emosjonelle intervjuer.

Ukjærlig mor
En av dem er Åge Aleksandersen, som snakker om det nære vennskapet med Afzelius.

En annen er ekskjæresten og moren til hans ene datter, som ble født etter at faren hadde sommerfuglflakset videre til neste kvinne.

En tredje er bandkompisen som snakker om livet på veien, den endeløse strømmen av kvinner og deres egne, brå avskjedigelse.

En fjerde er barndomskjæresten, som kan fortelle om et hjem med en ustabil og ukjærlig mor, noe som preget sønnen resten av livet.

Det tegnes et portrett som ikke er noen forskjønnet hyllest, men der varmen og forsøkene på å forstå er der også når det fortelles om dårlig oppførsel og krevende brudd. Det er fint gjort.

Ett fokus
Men det hjelper å være fan. «Tusen bitar» er intenst fokusert på sin magre helt. Når det ikke dreier seg om Afzelius? liv, analyseres tekstene, musikken og medieomtalen. Omverden, konteksten, berøres i liten grad annet enn for å belyse Afzelius? interesser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For en som i utgangspunktet er interessert, og det er ikke så rent få, om hitlistene på åttitallet gir ekko inn i 2014, er det et grundig og oppmerksomt portrett.

For den som er mer distansert, vil det føles som om interessante fenomener, det politiske engasjementet i Nicaragua, for eksempel, eller den svenske musikkpressens motiver for å trekke Afzelius ned jo mer folket skjøv ham opp, behandles fort og litt lettvint, og med slagside.

Plaget mann
Men de vil alle kunne enes om at «Tusen bitar» kretser rundt en interessant, plaget mann, ikke minst i sitt kompliserte forhold til kjærlighet og nærhet.

Å høre andre prøve å få grep på hvordan én som alltid har følt seg sviktet, ender opp med å svikte så voldsomt selv, er fascinerende. I denne fliken av historien har det ingenting å si om du er en av de som nynner med på «skilnad mellan sanningar och lögner» eller ei.