FORT PÅ PLASS: Dronning Sonja besøkte Munch-utstillingen på Tate Modern kort tid etter at den åpnet i juni. Foto: Keith Hammett / Dagbladet
FORT PÅ PLASS: Dronning Sonja besøkte Munch-utstillingen på Tate Modern kort tid etter at den åpnet i juni. Foto: Keith Hammett / DagbladetVis mer

Inntil Munch

Edvard Munch på Tate Modern er både innadvendt og utadvendt — og nær og relevant.

LONDON (Dagbladet): Når nordmenn ikke klarer å bestemme seg for hvordan de vil presentere Edvard Munchs verker for verden, gjør britene mer enn gjerne jobben for oss. Tate Modern har gjort Munch til sin sommerkunstner. I tillegg til Damien Hirst skal Munchs bilder, presentert i en ambisiøs tolv roms utstilling, trekke OL-besøkende til museet ved Themsens sørlige bredd. Resultatet er nydelig: en levende utstilling som både er utadvendt og intim.

«Munch: The Modern Eye» er opptatt av Munchs sene produksjon, av forholdet hans til bevegelser i tiden på begynnelsen av det tjuende århundre — og samtidig intenst personlig. Gamle filmsnutter vises ved siden av «Arbeidere på hjemvei» og «Nysnø i alleen» og peker på hvordan den film- og fotografiinteresserte Munch lot seg inspirere av den nye teknologien til å male mennesker som liksom kom ut av bildene.

Utstillingens første og siste rom er fulle av malte selvportretter. Bildene kunstneren tok av seg selv er drysset over de andre utstillingssalene som krydder. En plansje påpeker snedig hvordan Munchs fotografiske selvportretter, tatt med et kamera han selv holdt i hånden, minner om bildene folk i dag tar av seg selv med mobilen.

Motivene Munch manisk vendte tilbake til, og hvordan de endret seg og ikke endret seg med årene, er et tema for «Munch: The Modern Eye». Forskjellige versjoner av samme bilde speiler hverandre. Tilskueren kan stå og se på «Det syke barn» fra 1907, snu seg 180 grader og se samme motiv fra 1925. Et rom viser ti utgaver av «Gråtende kvinne», malt over en periode på 23 år.

Variasjonene, de små forskjellene og endringene, er interessante — men vel så interessant er det hvor lite som faktisk forandrer seg med årene. I konfrontasjon med Munchs gjennomgangsmotiver får man en sterk følelse av kunstnerens uro, av å møte en mann full av indre knuter han ikke klarer å løsne.

På Tate Modern kan man møte Munch som ser utover og Munch som ser innover, og ta inn den uløselige forbindelsen mellom de to. Det føles ikke som om så mye har forandret seg siden da.

De siste årene har Karl Ove Knausgård satt en streng i bevegelse i titusener av lesere ved å stirre hardt og lenge på seg selv og de mest skambelagte punktene i sitt eget liv. Bare denne uka skrev Aftenpostens Joacim Lund en spalte der han klandret den oppvoksende slekt for å være selvgode og selvsentrerte. «Munch: The Modern Eye» er som den moderne, angstfylte selvopptatthetens skapelsesmyte. Men mye av det moderne rykket går jo nettopp ut på å slutte å lytte til Gud, kongen, godseieren eller foreldrene — og måtte begynne å lytte til seg selv.

Ansvaret for hvordan det går den enkelte i livet, flyttes fra institusjonene til enkeltmennesket. Avgjørende valg tas i ensomhet, på premisser gitt av en kaotisk og urettferdig verden. Hvem blir ikke selvsentrert av sånt?

Nettopp ved å gå inn i seg selv, fanger Munch en tilstand som har vart ved. Den stirrende mannen i selvportrettene er en som ikke lenger har kartet og kompasset som var tilgjengelig for tidligere generasjoner, som Darwin har fjernet fra Gud og Freud og Nietzsche har fjernet fra troen på samfunnet og fornuften.

Dagens iPhone-selvportrettører har vel for det meste, og heldigvis, et noe mer avslappet forhold til sin egen vanskelige frihet. Men for dem som husker et av disse utmattende øyeblikkene, der de har følt seg alene i møte med uløselige dilemmaer, og som har lyst til å få bekreftet at nei da, de ikke er de eneste som har følt det slik — så finnes den bekreftelsen på Tate Modern.

SER UTOVER OG INNOVER: Edvard Munchs selvportretter rammer inn den nydelige utstillingen på Tate Modern i London. Et av dem er «Nattevandreren» fra 1923-24. Foto/copyright: Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / Bono
SER UTOVER OG INNOVER: Edvard Munchs selvportretter rammer inn den nydelige utstillingen på Tate Modern i London. Et av dem er «Nattevandreren» fra 1923-24. Foto/copyright: Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / Bono Vis mer