Inntjening og anstendighet

OVERSETTERNE: Fredrik Wandrup har i Dagbladet 21. august en kommentar om den pågående oversetteraksjonen og de spennede samlekortene som nå er kommet i omløp. En detalj i kommentaren trenger imidlertid litt oppklaring. Wandrup skriver at forleggerne har hevdet at «det er et synkende marked for oversatt litteratur». Det kan hende de også har sagt det - til tross for at statistikkene forteller om stadig flere titler i stadig større opplag - men det vesentlige i vår motparts argumentasjon er klagen over dårlig inntjening fra den oversatte litteraturen, og at det er derfor man ikke kan betale oversetterne det de bør få. Forleggere flest er faktisk enige med oss i at honorarene er for lave og at de dessuten har sakket betydelig akterut i de siste 15 årene. Men dessverre finnes det altså ikke penger i systemet til å rette opp dette.Problemet med argumentasjonen om den dårlige inntjeningen er at den ikke blir belagt med tall. Kalkylene for oversatte bøker blir holdt hemmelige, av konkurransemessige grunner, hevdes det. Dermed vet ikke vi hva som betales i budrunder om rettigheter, hva som betales i tekniske kostnader, administrative kostnader, osv. Vi aner ikke hvor break even i et bokprosjekt ligger og når og hvor de store gevinstene kommer. Vi får bare høre at kostnaden for vår innsats må knipes, fordi pengene allerede er brukt opp til øvrige utgifter.

DETTE ER Å SNU tingene på hodet. Kostnadene til en adekvat oversettelse må være basis i kalkylen, ikke den siste salderingsposten. En oversetter må betales for å kunne gjøre et grundig arbeid der språket gjennomgås flere ganger og alle fakta og terminologiske problemer kan sjekkes grundig.Kanskje inntjeningen i den oversatte litteraturen er svekket - om den da er det - fordi det norske markedet ikke klarer å absorbere alle utgivelsene? Kanskje redaktørene ikke har funnet de riktige bøkene? Kanskje ikke alle bøkene som kommer ut har fått det optimale språket og leserne dermed blir litt lei? Kanskje en nøkkel til suksess og inntjening for norske forlag ligger i å tilby oversetterne levelige kår?Når vi reiser våre krav, kommer motparten gjerne trekkende med den av fremtredende utøvere ofte glimrende oversatte høyverdige litteraturen som selger lite eller ingenting - det vi gjerne kaller katedralbøker. Men slik litteratur utgjør bare en ørliten andel av den totale utgivelsesfloraen. De aller fleste bøkene er børsbøker: rent kommersielle varer som man tjener - eller ihvertfall håper å tjene - penger på. Kokebøker, krim, bridgebøker, reiseguider, biografier, bekjennelser, sladder, bøker om Krigen og andre kriger osv osv. Digre hauger med masseproduerte varer.Men det er jo mulig å tape penger også på varer som selger mye. Det er bare ingen grunn til å straffe oversetterne for det.