Tøff konkurranse: Flere nordmenn opplever tøff konkurranse i møte med arbeidsinnvandrere. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Tøff konkurranse: Flere nordmenn opplever tøff konkurranse i møte med arbeidsinnvandrere. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Arbeidspolitikk:

Innvandrere får jobber i Norge, de «tar» dem ikke

«Innvandrere tar jobbene våre» er en klisjé som har fått vind i seilene.

Meninger

Forrige uke var en del av landets aviser preget av mange avisoppslag knyttet til en ny forskningsrapport «Immigrasjon og sosial mobilitet» (Hoen, Markussen og Røed, Frischsenteret 2019). Rapporten er bestilt av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), og har som formål å undersøke om den historisk høye innvandringen til Norge svekket jobbmulighetene for norskfødte som vokste opp i fattige familier, sammenlignet med dem som kommer fra rike familier.

Spaltist

Linn Herland Landro

Avdelingleder JOBB X, Antirasistisk Senter. Hun er også kampanjeleder og styremedlem i Refugees Welcome Norway. Hun har en mastergrad i pedagogikk, og er bosatt i Oslo.

Siste publiserte innlegg

Konklusjonen til forskerne er at i stillinger som krever lave kvalifikasjoner, har utenlandsk arbeidskraft kommet inn, og norskfødte arbeidere blitt skjøvet ut. Helt ut av arbeidslivet. Resultatet av undersøkelsen er for så vidt ingen overraskelse, da vi gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å tillate denne konkurransen på arbeidsmarkedet.

Formålet med direktivet er å gjøre det enklere for EØS-borgere og deres familiemedlemmer å bevege seg på tvers av landegrensene for å kunne arbeide og oppholde seg i andre medlemsland. Målet er at EØS-borgere og familiemedlemmene deres skal kunne bevege seg fritt og bytte jobb eller bosted på tilsvarende måte som innenfor sitt eget hjemland. Det er med andre ord ikke slik at disse menneskene gjør noe galt, de følger spillereglene som Norge har vært med på i 15 år.

Så til forskningsjournalistikken og formidlingen av resultatene: Overskriftene i en del aviser var sensasjonspregede, og ordlyden var gjennomgående bombastisk. Den var på grensen til aggressiv overfor innvandrere som gruppe. Her er noen eksempler:

Overskriftene i seg selv gir et inntrykk av at alle med innvandrerbakgrunn bidrar negativt i det norske arbeidslivet.

I tillegg ser det ut til at noen av avisene tror at asylsøkere står bak jobbstjelingen. Bilder av syriske flyktninger på vei over Storskog og bilde fra et asylmottak med «masser» av menn i identiske kjeledresser fra UDIs klespakke. Det gir ingen mening å trekke flyktninger inn i regnestykket. Det er et direkte feil og misvisende grep fra mediene når innvandring i denne forbindelse handler om arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa.

Som oftest går samfunnsdebatten løs på tematikken «innvandrere jobber ikke nok». Enten tar de jobbene, eller så er problemet at de ikke jobber. I Norge er det ikke arbeidsinnvandrere som er de mest sentrale i den store debatten om innvandring, og dermed er det mulig at en del ikke ser forskjellene mellom den ene formen for innvandring og alle de andre når begrepene i overskriftene blir så generelle.

Det er gjerne vanskelig å vite hva som er problemet når man det ene øyeblikket får høre at stor arbeidsledighet blant innvandrere er destruktivt for Norge, og man i det andre øyeblikket blir fortalt at innvandrere jobber for mye, og rett og slett tar jobbene til nordmenn.

En av forskerne bak undersøkelsen, Simen Markussen, rykket ut med egen kronikk med bilde av arbeidere på en byggeplass og overskriften Innvandringens bakside. Utviklingen går feil vei for dem som er oppvokst i de fattigste hjemmene – mye fordi de ikke er i arbeid. Forklaringen er hovedsakelig innvandringen, innleder han.

Det er her jeg lurer på om det kan lede debatten på ville veier dersom man ikke også peker på hva som lager grunnlag for både innvandringen fra EU-land og hva som danner grunnlag for at andre europeere enn nordmenn er mer konkurransedyktige i det norske arbeidsmarkedet. Er det bedre kvalifikasjoner å finne hos dem?

Langt i fra. Men de aksepterer å jobbe for en mye lavere lønn enn nordmenn. Med andre ord er slike undersøkelser svært godt egnet til å utforske sosial dumping. Når skal politikerne ta for seg denne årsakssammenhengen?

Resultatene som ses i den nye undersøkelsen finnes også i den tidligere forskningsrapporten på feltet «Innvandrersysselsetting og konsekvenser for norske arbeidere» (Senter for lønnsdannelse, 2016). I undersøkelsen studerer forskerne bransjene som er de mest sentrale i denne sammenheng: Arbeidsplasser som er utsatt for konkurranse fra utenlandsk arbeidskraft.

Det er virksomheter innen bygg, anlegg, renhold og service, samt bemanningsbyråer som rekrutterer til/om de samme bransjene.

Det undersøkes her, i likhet med den nye rapporten, om den økte sysselsettingen blant arbeidsinnvandrere har erstattet norsk arbeidskraft. Rapporten sier konkluderer i det store og det hele med at det samlede bildet, blant annet overordnet statistikk, indikerer at veksten i innvandrersysselsettingen har gått på bekostning av nettopp norskfødte.

Men årsaksforklaringene som blir fremhevet i denne rapporten er annerledes enn i den nye. Arbeidsinnvandrerne i seg selv pekes ikke på som det sentrale problemet, men derimot systemet som fører til det: Utnyttelse er stikkordet.

Forskerne bak Senter for lønnsdannelses rapport kommenterer at utviklingen ser ut til å skje til tross for at offisiell norsk politikk har vært å beskytte det norske arbeidsmarkedet mot sosial dumping. Myndighetene har ønsket å hindre økt sysselsetting av den lavt kvalifiserte utenlandske arbeidskraften, men har ikke lykkes i tilstrekkelig grad, da det er krevende å hindre negative utfall i arbeidsmarkedet fra den økte lavlønnskonkurransen.

Her kan vi også lese at det særlig er lavlønte delen av privat sektor at nordmenn ble erstattet av arbeidsinnvandrere. I snitt fikk utlendingene 15 prosent mindre betalt. Markedskreftene i arbeidsmarkedet er sterke.

Hvem skal ta på seg ansvaret for å gjøre noe med at allerede vanskeligstilte nordmenn faller utenfor arbeidslivet på grunn av at visse bransjer prioriterer å ansette billige arbeidskraft?

Dersom vi fortsatt skal være en del av EØS, som er åpenbart at vi kommer til å være i all overskuelig fremtid, må Norge finne virkningsfulle metoder for å forebygge de negative konsekvensene av arbeidsinnvandringen på et politisk nivå, uten å se ut til å skylde på arbeidsinnvandrerne i seg selv.

Et slikt tiltak er den nye lovgivningen som regulerer bemanningsbransjen. Dette er en viktig rekrutteringskanal for arbeidsinnvandrere, og reguleringen kan gi mulighet til å få flere faste ansettelser i bedriftene, og kan være i stand til å påvirke bruken av innleid arbeidskraft, herunder midlertidig arbeidskraft fra utlandet.

Svart arbeid og sosial dumping er et stort problem i hele Europa. Dersom man ikke har kraftige politiske strategier som følger tett med på dette, og forebygger er det fort gjort at den som blir stående igjen som både taperen og syndebukken er den vanlige arbeidstaker. Verken arbeidstakeren som jobber svart i Italia eller Frankrike eller den som jobber for dumpede lønninger i Norge er ansvarlige for at de fikk jobbene og hvilke følger det får for arbeidsmarkedet og for den nasjonale økonomien.

Høyrepopulisme er i vekst. I Europa er den store, betente byllen at ingen klarer å ha is i magen når det gjelder innvandring. Europa har opplevd et stort påtrykk av flyktningankomster.

En ofte glemt begunnelse for at økonomiske migranter forsøker å komme seg til Europa er at Europa har et stort og tørstig svart arbeidsmarked. En del vet at de kan få en inntekt å leve av i Europa, i motsetning til i hjemlandet. Men svart arbeid er som kjent svært destruktivt for samfunnet.

Forenklede fremstillinger nører opp under bekymringene til den delen av den norske befolkningen som allerede synes innvandring til Norge er problematisk. De problematiske sidene ved økt arbeidsinnvandring på grunn av EØS-avtaler bør granskes, og norske arbeidere må beskyttes mot å miste jobbene sine.

Men arbeidstakere uansett opprinnelsesland bør ikke fremstilles som syndebukkene.

Problemet er strukturelt og politisk og bør arbeides med nøkternt og med å fokusere på de egentlige årsakene som ligger bak.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.