Rollemodeller: «Norge trenger flere med innvandrerbakgrunn som deltar i samfunnsdebatten og viser at det er mulig å lykkes i Norge,» skriver artikkelforfatterne. Medisinstudent og fredsarbeider Bushra Ishaq og advokat og politiker Abid Raja mottok Fritt Ords pris 2010 Foto: Stian Lysberg Solum/Scanpix
Rollemodeller: «Norge trenger flere med innvandrerbakgrunn som deltar i samfunnsdebatten og viser at det er mulig å lykkes i Norge,» skriver artikkelforfatterne. Medisinstudent og fredsarbeider Bushra Ishaq og advokat og politiker Abid Raja mottok Fritt Ords pris 2010 Foto: Stian Lysberg Solum/ScanpixVis mer

Innvandrere i arbeid

Vi trenger arbeidskraften.

Integreringsdebatten mangler ikke utredninger og forskning. Sist ut var to offentlige utredninger fra henholdsvis Brochmann- og Kaldheim-utvalget. Begge konkluderer med at samfunnet må dreie sin innsats fra passive trygdeytelser til aktiviseringsrett og -plikt for innvandrergruppene.

Flere må få mulighet til arbeid, mens andre må motiveres litt ekstra. Nå er tiden inne for konkrete tiltak og aktiv handling. Vi må tørre å utfordre, og arbeidslivets parter må samarbeide med innvandrermiljøene. Når statsråd Audun Lysbakken nå skal i gang med stortingsmeldingen om integrering, vil vi peke på følgende utfordringer:

1. Språk Gode norskkunnskaper er den viktigste nøkkelen til å komme inn på arbeidsmarkedet, og lykkes der. Myndighetene må utvikle ulike tilbud som målrettes mot ulike grupper med forskjellige forutsetninger. Språkopplæringen må derfor både utvides og rettes inn mot arbeidslivet. I dag plasseres dessverre innvandrere med svært ulik utdanning, behov og ambisjoner i de samme klassene.

2. Vi trenger arbeidskraften Mange innvandrerne har høy utdanning og betydelig arbeidserfaring, men mange sliter med å få jobb. Norge kommer i framtida til å trenge flere kompetente fagfolk fra andre land. Vi må derfor sikre effektive og raske godkjenningsløp av utdanninger fra andre land. Og vi har ikke råd til at mange godt kvalifiserte innvandrere siles ut på bakgrunn av etnisitet og navn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

3. De unge er viktigst Innvandrergutter er overrepresentert blant dem som ikke fullfører videregående skole. Vi må unngå en ny underklasse av uskolerte innvandrergutter. Unge minoritetsjenter derimot tar høyere utdannelse på nivå med befolkningen ellers, og er hardtarbeidende og dyktige. Vi må satse på de unge i dag for å lykkes i framtida.

4. Ny giv for innvandrerkvinnene Dessverre er det slik at en del innvandrermiljøer i for stor grad skaper hindringer for at kvinner fullt ut kan delta i arbeidslivet, da de fanges inn i tradisjonelle kjønnsrollemønstre og forventninger. Disse kvinnene er en viktig ressurs for samfunnet og det må arbeides med holdninger i innvandrermiljøene. Vi støtter Kaldheim-utvalgets konklusjon om at det trengs langsiktig og konkret innsats for å få flere i jobb.

5. Aktivitetskrav Vi må ta diskusjonen om velferdssamfunnet har stilt strenge nok krav til mottakerne av velferdsgodene. Det bør generelt settes aktivitetskrav til de som har forutsetninger for å møte disse. Dette gjelder selvfølgelig for alle, også etnisk norske.

6. Viktig med rollemodeller Norge trenger derfor flere med innvandrerbakgrunn som deltar i samfunnsdebatten og som viser at det er mulig å lykkes i Norge. Vi trenger også flere virksomheter som blant annet Posten og NRK som har mottatt Mangfoldsprisen for å ha lykkes i sitt integreringsarbeid. Disse erfaringene kan inspirere andre til også å lykkes.