Innvandrerne og skattebetalerne

INNVANDRING: Innvandrere betalte 14 milliarder kroner i skatt til den norske staten i 2003, viser Statistisk Sentralbyråets tall. Det er det siste året det er utgitt tall for, men innvandrerne har helt sikkert betalt enda flere milliarder hvert år etter det – det er flere innvandrere, flere er i arbeid og skattegrunnlaget har økt for alle.

Disse milliardene er Norges best bevarte hemmelighet.

Det burde egentlig ikke komme som en overraskelse. Når innvandrerne utgjør nesten åtte prosent av arbeidsstyrken i Norge, sier det seg selv av de ikke bare utgjør en helt uunnværlig del av landets økonomi, de betaler også mye skatt.

Ideelt sett burde ikke atskilte tall for innvandrere være så viktige. Om ikke annet fordi heller ikke de harde økonomiske realiteter lar seg fange med tall alltid: Forestill deg at disse åtte prosentene av den norske arbeidsstyrken forsvant. Effektene ville vært katastrofale på den norske økonomien, selv om de ikke lar seg tallfeste uten videre.

Men tenk på hvor mange tall om innvandrere som svirrer i den politiske debatten, alle tilløp til «innvandrerregnskaper». Enkelte områder av små innvandrergruppers liv har blitt studert inngående. Overføringer fra den norske staten til innvandrerne (nesten 13,5 milliarder i 2003) er studert, omtalt og brukt som politiske argumenter til det uendelige. Pengene innvandrerne gir fra seg, er usynlige.

Det finnes for eksempel svært mange tall – og ikke minst omtale – av innvandrere som mottakere av sosialhjelp. Slike tall kan være så detaljerte og så riktige som det går an. De vil uansett ikke hjelpe med å forstå dagens realiteter dersom man ikke får med seg at tallet på sosialhjelp mottakere er det samme som for tyve år siden, i 1988 (ca. 120 000). Det er altså ikke flere mennesker som mottar sosialhjelp i Norge nå enn for tyve år siden, enda det finnes, som vi alle vet, atskillig flere innvandrere i Norge nå enn da. (Og for at ingen skal forestille seg at 120 000 mennesker lever av sosialhjelp: I gjennomsnitt får mottakere av sosialhjelp godt under 40.000 kroner i året.)

Det er flere grunner til at atskilte tall for innvandrere ikke burde være så viktige, ideelt sett. Det er mange andre ting vi burde bruke tiden på enn å skille ut folk etter opprinnelse, det er viktigere ting i dag vi burde være opptatt av enn å tjene enda mer penger på «andre» mennesker.

Ledere for Unge Venstre har i en kronikk i Dagbladet nylig skrevet på en innsiktsfull måte om hvorfor Norge trenger flere innvandrere – heller ikke de tok med disse milliardene, og det trengtes ikke.

Men når disse milliardene blir til en godt bevart hemmelighet, så holder det ikke. Det kan aldri holde å snakke så omfattende og så detaljert om hva man gir, og ikke det man får. Det holder ikke når «skattebetalere» omtales som en forskjellig gruppe fra «innvandrerne». For de fleste innvandrerne som for de fleste nordmenn, er «skattebetalere» – en av våre mange identiteter, ikke minst i slutten av april.