FREMMEDSKREKK: Ei kvinne går forbi en valgplakat fra det fremmedfiendtlige Sveitsisk Folkeparti (SVP), eller Sentrumsdemokratisk Union (UDC). Plakaten sier: «Ivan S., voldtektsforbryter og snart sveitser?» I helga stemte et flertall av velgerne for «kvoter» for innvandrere. Men Sveits har tjent stort på utlendingene. Foto: AFP / Scanpix / FABRICE COFFRINI
FREMMEDSKREKK: Ei kvinne går forbi en valgplakat fra det fremmedfiendtlige Sveitsisk Folkeparti (SVP), eller Sentrumsdemokratisk Union (UDC). Plakaten sier: «Ivan S., voldtektsforbryter og snart sveitser?» I helga stemte et flertall av velgerne for «kvoter» for innvandrere. Men Sveits har tjent stort på utlendingene. Foto: AFP / Scanpix / FABRICE COFFRINIVis mer

«Innvandrerregnskap» med godt overskudd

Innvandrerne til Sveits har ikke ført til økt arbeidsledighet eller tatt jobbene fra de innfødte. Innvandrerne har i stor grad bidratt til økonomisk vekst.

Kommentar

Dersom Sveits setter opp et regnskap over over innvandrerne i landet vil det vise et pent overskudd. De har bidratt til velstanden i alpelandet. Likevel blåser det en alpin storm rundt dem. Og i helga vedtok velgerne med knappest mulig flertall å sette et «tak» for antall innvandrere, eller «kvoter». Dette gjelder de som kommer fra landene i EU og EFTA, som nå har fri adgang til Sveits.

Sveits har klart seg svært bra økonomisk gjennom euro-krisa, som har rammet så mange land i EU. Andelen arbeidsledige har holdt seg jamnt på 3,5 prosent i det siste, ifølge Statssekretariatet for Økonomi (SECO), som la fram de siste tallene 10. februar. Ved utgangen av januar fantes 153 260 personer uten arbeid. Av disse var 74 266 utenlandske statsborgere og 78 994 sveitsiske.

Men andelen arbeidsledige er tre ganger så høy blant utlendingene som blant sveitserne. Og utlendingene har opplevd mye brattere opp- og ned-turer på arbeidsmarkedet i takt med økonomien.

Antall innvandrere til Sveits har økt, med en større eller mindre forsinkelse, når den sveitsiske økonomien har vokst. Og antall innvandrere har sunket når økonomien har vært i tilbakegang. Noern analytikere har kalt utlendingene for «støtdemperne» i sveitsisk økonomi.

«Gjennom å gi bedriftene mulighet til å enkelt hente inn arbeidskraft fra statene i EU og EFTA, har avtalen om fri bevegelse av personer i stor grad bidratt tikl veksten i økonomien og skapt arbeidsplasser de elleve siste år», skriver SECO i en studie fra juni 2013. Det er denne avtalen om fri bevegelse for personer mellom EU og Sveits som de sveitsiske velgerne i helga med knapt flertall vedtok å oppheve.

Bærekraftig, netto innvandring har hjulpet til med å dempe de negative følgene av euro-krisa i EU for den sveitsiske økonomien, gjennom forbruk og investeringer i bygningssektoren, skriver SECO. Og i de år hvor antall innvandrere har økt kraftig har det sveitsiske arbeidsmarkedet oppvist en god evne til å ta dem inn i jobb, slår SECO fast.

Etter avtalen som Sveits inngikk med EU og EFTA om fri bevegelse for personer har de økonomiske forskerne og analytikerne ikke funnet noen allmenne tegn som tyder på at innvandrere har tatt jobbene fra innfødte sveitsere. Men etterhvert som avtalen med EU og EFTA trinnvis har trådt i kraft har det vært en stadig kraftigere vekst i antall høyt utdannede innvandrere. Dette har gitt et svakt bidrag på om lag 0,2 prosent høyere arbeidsledighet blant innfødte, men bare i den høyest kvalifiserte delen av arbeidsmarkedet.

På denne bakgrunnen virker utfallet av helgas folkeavstemning nokså bakvendt. Og det er i de fransk-talende områdene i vest og i byene hvor det er flest innvandrere at velgerne har stemt imot å avskaffe fri innvandring fra EU og EFTA. I dette området rundt Genfersjøen arbeider mange franske borgere som bor i Frankrike og pendler til Sveits daglig. Det er på landsbygda, hvor innvandrerne er mange færre, og i de tysk-talende områdene man finner den største innvandringsmotstanden.

I bakgrunnen ligger det nok flere motiver enn bare fremmedfrykt og fremmedhat. Sveits har en historie preget av nøytralitet og uavhengighet. Det har vært helt nødvendig for å holde sammen et land med tre store og et lite språk. Landet har alltid vært i fare for å rakne og ved at de tre delene av landet kunne gå til Frankrike, Tyskland og Italia. Da ville landet ha deltatt i begge verdenskrigene. Og motstanden mot EU-makt og utenlandsk innblanding ligger rotfestet i den politiske kulturen.

Det er ikke lett for Sveits å fortsette å være Sveits i våre tider.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook